Forskjell mellom versjoner av «Adolph Tidemand»
Linje 1: | Linje 1: | ||
Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler<ref>Dietrichson,'' Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker'', 13.</ref> og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.<br> | Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler<ref>Dietrichson,'' Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker'', 13.</ref> og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.<br> | ||
− | Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fascinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 179.</ref> Hans verk [[ | + | Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fascinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 179.</ref> Hans verk [[Haugianerne]], som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193.</ref> Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk. I det samme året 1948, malte Tidemand og den 11 år yngre Hans Fredrik Gude ''Brudeferden i Hardanger'' som er et av malerparets aller mest kjente bilder. Tidemands navn er i dag kanskje mest kjent gjennom samarbeidet med Gude, der Gude malte landskapet og Tidemand karakterene.<br> |
Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp, bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 166. </ref> Tidemand fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. [[ ''Haugianerne'' ]] viser et typisk norsk bondesamfunn, fordi Tidemand spesialiserte seg på å skildre den norske kulturen gjennom maleriet. | Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp, bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 166. </ref> Tidemand fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. [[ ''Haugianerne'' ]] viser et typisk norsk bondesamfunn, fordi Tidemand spesialiserte seg på å skildre den norske kulturen gjennom maleriet. |
Revisjonen fra 29. okt. 2013 kl. 11:09
Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler[1] og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.
Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fascinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.[2] Hans verk Haugianerne, som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.[3] Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk. I det samme året 1948, malte Tidemand og den 11 år yngre Hans Fredrik Gude Brudeferden i Hardanger som er et av malerparets aller mest kjente bilder. Tidemands navn er i dag kanskje mest kjent gjennom samarbeidet med Gude, der Gude malte landskapet og Tidemand karakterene.
Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp, bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.[4] Tidemand fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. ''Haugianerne'' viser et typisk norsk bondesamfunn, fordi Tidemand spesialiserte seg på å skildre den norske kulturen gjennom maleriet.
Adolph Tidemand forsøkte seg i en rekke forskjellige genre gjennom studietiden, men allerede etter sin første lengre reise gjennom østnorske dalfører og vestnorske fjordbygder i 1840-årene fant han en rekke motiver som preget hans videre virke. [5] Få år etter nevnte reise redegjorde han i et slags kunstnerisk manifest for hva han den gang forstod som den viktigste oppgave for sin kunst. Istedenfor det akademisk aksepterte historiemaleriet ville han heretter fremstille folkelivet slik det var i avsidesliggende bygdelag i Norge. Han skriver i en artikkel i Illustrert Nyhedsblad nr.52, 1854 at han følte seg kallet til å illustrere dette kraftige naturfolks karaktertrekk, sæder og skikker og bevare for ettertiden hva som ennå fantes. Allerede, skriver han videre: "er mang en skikk gaaet af Brug, mangen skjøn Nationaldragt ombyttet med latterlige uskjønne nye Moder”. Likevel er det nettopp gjennom å opphøye genremaleriet og folkeskildringen i en akademisk historiemalerisk kontekst at Tidemand får sitt kunstneriske gjennombrudd. Det anekdotiske preger gjerne genremaleriet, enten det er en morsom eller tragisk episode kunstneren skildrer. I Haugianerne har det anekdotiske veket for det elegisk stemningsfylte. Haugianerne henger i dag i Nasjonalgalleriets permanente utstilling, dette befester Tidemands betydning i norsk malerkunsts historie.
Adolph Tidemand ble tildelt og utnevnt til ridder av St. Olavs Ordenen i 1849.[6]
Referanser
- ↑ Dietrichson, Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, 13.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 179.
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 166.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 166.
- ↑ http://nbl.snl.no/Adolph_Tidemand/utdypning
Bibliografi
Askeland, Jan. Adolph Tidemand og hans tid. Aschehoug, 1991.
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Det Norske Samlaget, 2009.
Dietrichson, Lorentz. Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker. Chr. Tønsbergs Forlag, 1878-79.
Sørensen, Bodil. "Norsk Biografisk Leksikon". Store Norske Leksikon. Aschehoug og Gyldendals, http://nbl.snl.no/.search?query=Adolph+Tidemand