Forskjell mellom versjoner av «Studium (med fem figurer)»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | [[File:Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG|thumb|right|300px]] | + | [[File:Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG|thumb|right|300px|Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG]] |
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kontekstualisering == | == Kontekstualisering == | ||
| − | <br/>Charlotte Gyllenhammar arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.<ref>UR, ``Mellan konst och kitsch``, video, 31:00-34:00</ref> Spenningsfylte og flertydig kunstverk, samt måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 456</ref> er også trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Resten av kunstnerskapet hennes står i stil med 1990- og 2000-tallet med bruken av video, digital kunst, iscenesatt foto<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 480-482</ref> og en blanding av politiske og subjektive fortellinger. Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes klassiske uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunsten de siste årene | + | <br/>Charlotte Gyllenhammar arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.<ref>UR, ``Mellan konst och kitsch``, video, 31:00-34:00</ref> Spenningsfylte og flertydig kunstverk, samt måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 456</ref> er også trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Resten av kunstnerskapet hennes står i stil med 1990- og 2000-tallet med bruken av video, digital kunst, iscenesatt foto<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 480-482</ref> og en blanding av politiske og subjektive fortellinger. Gyllenhammar lagde også en del abstrakt kunst i begynnelsen av sin karriere før hun gradvis gikk over til det figurative og naturalistiske.<ref>Högfeldt, ``Ensam ute``, 25</ref> Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes klassiske uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunsten de siste årene. Dette kommer til uttrykk hos kunstnere som Frode Mikael Lillesund,<ref>Lillesund, ``Skulptur``, 1</ref> med verk som ''Harald Hårfagre'' og ''Kvinnefigur'', og Kirsten Kokkin<ref>Blom, ``Kristen Kokkin``, 1</ref> med ''Adolescence'' eller ''Sibling. ''Vi ser et nytt fokus på håndtverk og mer tradisjonelle måter å arbeide på, hvilket kan være en motreaksjon til postmodernismens fokus på konsept framfor håndtverk og produksjon. Kunstnerskapet hennes gir dermed inntrykk av kontinuitet i forhold til hennes generasjon og hva de arbeidet med, men også dagens kunstscene. |
Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann<ref>Woodward, ``The disturbing photography of Sally Mann``, 1</ref>, Ron Mueck<ref>Hauser og Wirth, ``Ron Mueck images``, 1</ref> og Jonathan Hobin<ref>Casey, ``Jonathan Hobin re-creates...``, 1</ref>, og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp i ''Fruit of love'', ''Pojke, Flicka''<ref>Högfeldt, ''Einsam ute'', 23</ref> og kjeledressen kom inn med ''Betrakteren'' og ''Out''<ref>Högfeldt, ''Einsam ute'', 24</ref>. Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i ''Fruit of love'' til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i ''studium''. Som hos de øvrige nevnte kunstnerne ser vi en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har som Jonathan Hobin plassert flere barn i kontekst med terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom. Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.<ref>UR, ´´Mellan konst och kitsch´´, Video, 13:22</ref> Det oppstår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunstnerskapet hennes. ''’’this important aspect of her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny``<ref>Nilsson et al., ''Charlotte Gyllenhammar'', 17</ref>'' | Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann<ref>Woodward, ``The disturbing photography of Sally Mann``, 1</ref>, Ron Mueck<ref>Hauser og Wirth, ``Ron Mueck images``, 1</ref> og Jonathan Hobin<ref>Casey, ``Jonathan Hobin re-creates...``, 1</ref>, og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp i ''Fruit of love'', ''Pojke, Flicka''<ref>Högfeldt, ''Einsam ute'', 23</ref> og kjeledressen kom inn med ''Betrakteren'' og ''Out''<ref>Högfeldt, ''Einsam ute'', 24</ref>. Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i ''Fruit of love'' til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i ''studium''. Som hos de øvrige nevnte kunstnerne ser vi en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har som Jonathan Hobin plassert flere barn i kontekst med terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom. Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.<ref>UR, ´´Mellan konst och kitsch´´, Video, 13:22</ref> Det oppstår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunstnerskapet hennes. ''’’this important aspect of her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny``<ref>Nilsson et al., ''Charlotte Gyllenhammar'', 17</ref>'' | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| − | <br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/> | + | |
| + | |||
| + | <br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/> | ||
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]] | [[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]] | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 18:43
Innhold
Motivbeskrivelse
.JPG)
Formalanalyse
Innholdsanalyse
Kontekstualisering
Charlotte Gyllenhammar arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.[1] Spenningsfylte og flertydig kunstverk, samt måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene[2] er også trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Resten av kunstnerskapet hennes står i stil med 1990- og 2000-tallet med bruken av video, digital kunst, iscenesatt foto[3] og en blanding av politiske og subjektive fortellinger. Gyllenhammar lagde også en del abstrakt kunst i begynnelsen av sin karriere før hun gradvis gikk over til det figurative og naturalistiske.[4] Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes klassiske uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunsten de siste årene. Dette kommer til uttrykk hos kunstnere som Frode Mikael Lillesund,[5] med verk som Harald Hårfagre og Kvinnefigur, og Kirsten Kokkin[6] med Adolescence eller Sibling. Vi ser et nytt fokus på håndtverk og mer tradisjonelle måter å arbeide på, hvilket kan være en motreaksjon til postmodernismens fokus på konsept framfor håndtverk og produksjon. Kunstnerskapet hennes gir dermed inntrykk av kontinuitet i forhold til hennes generasjon og hva de arbeidet med, men også dagens kunstscene.
Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann[7], Ron Mueck[8] og Jonathan Hobin[9], og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp i Fruit of love, Pojke, Flicka[10] og kjeledressen kom inn med Betrakteren og Out[11]. Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i Fruit of love til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i studium. Som hos de øvrige nevnte kunstnerne ser vi en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har som Jonathan Hobin plassert flere barn i kontekst med terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom. Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.[12] Det oppstår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunstnerskapet hennes. ’’this important aspect of her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny``[13]
==
Referanser
- ↑ UR, ``Mellan konst och kitsch``, video, 31:00-34:00
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 456
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 480-482
- ↑ Högfeldt, ``Ensam ute``, 25
- ↑ Lillesund, ``Skulptur``, 1
- ↑ Blom, ``Kristen Kokkin``, 1
- ↑ Woodward, ``The disturbing photography of Sally Mann``, 1
- ↑ Hauser og Wirth, ``Ron Mueck images``, 1
- ↑ Casey, ``Jonathan Hobin re-creates...``, 1
- ↑ Högfeldt, Einsam ute, 23
- ↑ Högfeldt, Einsam ute, 24
- ↑ UR, ´´Mellan konst och kitsch´´, Video, 13:22
- ↑ Nilsson et al., Charlotte Gyllenhammar, 17
Bibliografi
