Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Motivet == | == Motivet == | ||
| − | + | Den norske kinstneren Harriet Backer malte ''Avskjeden'' i 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeid hun utførte under sin studietid i Tyskland. <ref>Lange, Harriet Backer, 64</ref> Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret o måler 81,5 x 99 cm. | |
| + | Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgelig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, og ser ikke ut til å være en del av familien, noe som får det til å se ut som at han er på jobb. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor bildeutsnittet. | ||
| + | == Formalanalyse == | ||
| − | < | + | ''Avskjeden'' har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av bildeflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper ro i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar til å dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i Munchen, og hun brukte den gjennom hele sin karriere. <ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Fargepalleten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen av bildet. <ref>Mørstad, Malerileksikon, 152</ref> Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige farge, og det gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenkoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malstilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 186</ref> I sin kusnt var Backer opptatt av "forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemmninginnhold i sine bilder."<ref>Norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.</ref> |
| − | == | + | == <span style="font-size: medium; font-family: 'times new roman', times, serif;"></span>Kontekst == |
| − | + | Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania reiste Backer til Tyskland i 1874 for å forsette sine studier. Munchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.<ref>Lange, Harriet Backer, 37</ref> Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.<ref>Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109</ref> En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Pettersen. Han var en stor inspirasjonskilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.<ref>Berg, Maleriet 1870-1914, 121</ref> Med ''Avskjeden'' brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunsterisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og førte til flere regionale kunstbevegelser blant kunstnere i Munchen.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 318</ref> | |
| − | + | ''Avskjeden'' er et av de første setvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Pettersens skole for kvinner i Munchen.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 123</ref> Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i ''Avskjeden''. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backer evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Munchenskolen.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 111</ref> | |
| − | |||
| − | |||
| − | + | ''Avskjeden'' er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i Munchen, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler Munchen-malerne.<ref>Lange, "München", 66</ref> | |
| − | + | Motivet i ''Avskjeden'' antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange, "Harriet Backer go hennes biledverden", 16</ref> og kan knyttes til Backers ''Avskjeden'' med sine foreldre, før hun reiste til Tyskland for å studere.<ref>Lange, Harriet Backer, 66</ref> Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinnen som tar forvell med sin syke far<ref>Lange, "Munchen", 66</ref>, noe som kan knyttes til hennes fars død i 1877.<ref>Lange, "Munchen", 55</ref> | |
| − | |||
| + | == == | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
| − | <span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span class="ecxmw-headline | + | == Bibliografi == |
| + | |||
| + | <span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span class="ecxmw-headline" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;"></font></span></span>Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg et al. red. ''Norges Kunsthistorie''. Bind 5, ''Nasjonal vekst'', 109-145. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981. | ||
| + | |||
| + | Chu, Petra ten-Doesshate. ''Nineteenth-Century European Art.'' 2nd ed. Upper Saddle River: Prentice Hakk, 2006. | ||
| − | + | Havrekamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. "norsk kunsthistorie" ''Norsk Leksikon Online'', oppsøkt 29.08.2014. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie | |
| − | + | Lange, Marit. "Harriet Backer og hennes billedverden". I ''Harriet Backer'': ''En lysets magiker'', redigert av Cathrine H. Vik og Randi N. Lium, 7-74, Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2008. | |
| − | + | Lange, Marit. "Munchen: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003 | |
| − | + | Mørstad, Erik. "Malerleksikon: ''Teknikker, motivtyper og estetikk''." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996. | |
| − | |||
| − | |||
== <span class="ecxmw-headline" id="ecxEksterne_lenker" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Eksterne lenker</font></span> == | == <span class="ecxmw-headline" id="ecxEksterne_lenker" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Eksterne lenker</font></span> == | ||
Revisjonen fra 24. okt. 2014 kl. 15:17
Motivet
Den norske kinstneren Harriet Backer malte Avskjeden i 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeid hun utførte under sin studietid i Tyskland. [1] Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret o måler 81,5 x 99 cm.
Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgelig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, og ser ikke ut til å være en del av familien, noe som får det til å se ut som at han er på jobb. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor bildeutsnittet.
Formalanalyse
Avskjeden har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.[2] Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av bildeflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper ro i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar til å dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i Munchen, og hun brukte den gjennom hele sin karriere. [3] Fargepalleten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen av bildet. [4] Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige farge, og det gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenkoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malstilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.[5] I sin kusnt var Backer opptatt av "forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemmninginnhold i sine bilder."[6]
Kontekst
Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania reiste Backer til Tyskland i 1874 for å forsette sine studier. Munchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.[7] Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.[8] En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Pettersen. Han var en stor inspirasjonskilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.[9] Med Avskjeden brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunsterisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og førte til flere regionale kunstbevegelser blant kunstnere i Munchen.[10]
Avskjeden er et av de første setvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Pettersens skole for kvinner i Munchen.[11] Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i Avskjeden. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backer evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Munchenskolen.[12]
Avskjeden er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i Munchen, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler Munchen-malerne.[13]
Motivet i Avskjeden antas å være til dels selvbiografisk[14] og kan knyttes til Backers Avskjeden med sine foreldre, før hun reiste til Tyskland for å studere.[15] Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinnen som tar forvell med sin syke far[16], noe som kan knyttes til hennes fars død i 1877.[17]
Referanser
- ↑ Lange, Harriet Backer, 64
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 152
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 186
- ↑ Norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.
- ↑ Lange, Harriet Backer, 37
- ↑ Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109
- ↑ Berg, Maleriet 1870-1914, 121
- ↑ Chu, Nineteenth-Century European Art, 318
- ↑ Berg, "Maleriet 1870-1914", 123
- ↑ Berg, "Maleriet 1870-1914", 111
- ↑ Lange, "München", 66
- ↑ Lange, "Harriet Backer go hennes biledverden", 16
- ↑ Lange, Harriet Backer, 66
- ↑ Lange, "Munchen", 66
- ↑ Lange, "Munchen", 55
Bibliografi
Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg et al. red. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 109-145. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.
Chu, Petra ten-Doesshate. Nineteenth-Century European Art. 2nd ed. Upper Saddle River: Prentice Hakk, 2006.
Havrekamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. "norsk kunsthistorie" Norsk Leksikon Online, oppsøkt 29.08.2014. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie
Lange, Marit. "Harriet Backer og hennes billedverden". I Harriet Backer: En lysets magiker, redigert av Cathrine H. Vik og Randi N. Lium, 7-74, Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2008.
Lange, Marit. "Munchen: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003
Mørstad, Erik. "Malerleksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996.
Eksterne lenker
