Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|right|400px|Avskjeden NG.M.02836.jpg]] | [[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|right|400px|Avskjeden NG.M.02836.jpg]] | ||
− | Den norske | + | Den norske kunstneren [[Harriet Backer]] malte ''Avskjeden'' i 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeidet hun utførte under sin studietid i Tyskland. <ref>Lange, Harriet Backer, 64</ref> Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm. |
== Motivet == | == Motivet == | ||
− | Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgelig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, og ser ikke ut til å være en del av familien | + | Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgelig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, og ser ikke ut til å være en del av familien. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor billedutsnittet. |
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
− | ''Avskjeden'' har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av bildeflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper | + | ''Avskjeden'' har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av bildeflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar også til dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i München, og hun brukte den gjennom hele sin karriere. <ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Fargepalleten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet. <ref>Mørstad, Malerileksikon, 152</ref> Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gir et naturlig gjenskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 186</ref> I sin kusnt var Backer opptatt av "forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemmninginnhold i sine bilder."<ref>Norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.</ref> |
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
− | Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania reiste Backer til Tyskland | + | Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania, reiste Backer i 1874 til Tyskland for å forsette sine studier. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genremalerier.<ref>Lange, Harriet Backer, 37</ref> Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. I ettertid ble de norske kunstnerne som holdt til i München blitt omtalt som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.<ref>Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109</ref> En sentral skikkelse i dette kunstnermiljøet var norske Eilif Peterssen. Han var en stor inspirasjonskilde for Backer og var en av hennes viktigste lærere under denne tiden.<ref>Berg, Maleriet 1870-1914, 121</ref> Med ''Avskjeden'' brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunsterisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og førte etter hvert til flere regionale kunstbevegelser blant kunstnere i München.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 318</ref> |
− | ''Avskjeden'' er et av de første | + | ''Avskjeden'' er et av de første selvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Peterssens skole for kvinner i München.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 123</ref> Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i ''Avskjeden''. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backer evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Münchenskolen.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 111</ref> |
− | ''Avskjeden'' er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i | + | ''Avskjeden'' er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i München, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler München-malerne.<ref>Lange, "München", 66</ref> |
− | Motivet i ''Avskjeden'' antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange, "Harriet Backer go hennes biledverden", 16</ref> og kan knyttes til Backers | + | Motivet i ''Avskjeden'' antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange, "Harriet Backer go hennes biledverden", 16</ref> og kan knyttes til Backers avskjed med sine foreldre før hun reiste til Tyskland.<ref>Lange, Harriet Backer, 66</ref> Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinne som tar farvel med sin syke far<ref>Lange, "Munchen", 66</ref>, noe som kan knyttes til hennes fars død i 1877.<ref>Lange, "Munchen", 55</ref> |
== Referanser == | == Referanser == |
Revisjonen fra 27. okt. 2014 kl. 13:56
Den norske kunstneren Harriet Backer malte Avskjeden i 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeidet hun utførte under sin studietid i Tyskland. [1] Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm.
Motivet
Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgelig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, og ser ikke ut til å være en del av familien. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor billedutsnittet.
Formalanalyse
Avskjeden har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.[2] Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av bildeflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar også til dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i München, og hun brukte den gjennom hele sin karriere. [3] Fargepalleten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet. [4] Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gir et naturlig gjenskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.[5] I sin kusnt var Backer opptatt av "forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemmninginnhold i sine bilder."[6]
Kontekst
Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania, reiste Backer i 1874 til Tyskland for å forsette sine studier. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genremalerier.[7] Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. I ettertid ble de norske kunstnerne som holdt til i München blitt omtalt som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.[8] En sentral skikkelse i dette kunstnermiljøet var norske Eilif Peterssen. Han var en stor inspirasjonskilde for Backer og var en av hennes viktigste lærere under denne tiden.[9] Med Avskjeden brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunsterisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og førte etter hvert til flere regionale kunstbevegelser blant kunstnere i München.[10]
Avskjeden er et av de første selvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Peterssens skole for kvinner i München.[11] Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i Avskjeden. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backer evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Münchenskolen.[12]
Avskjeden er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i München, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler München-malerne.[13]
Motivet i Avskjeden antas å være til dels selvbiografisk[14] og kan knyttes til Backers avskjed med sine foreldre før hun reiste til Tyskland.[15] Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinne som tar farvel med sin syke far[16], noe som kan knyttes til hennes fars død i 1877.[17]
Referanser
- ↑ Lange, Harriet Backer, 64
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 152
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 186
- ↑ Norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.
- ↑ Lange, Harriet Backer, 37
- ↑ Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109
- ↑ Berg, Maleriet 1870-1914, 121
- ↑ Chu, Nineteenth-Century European Art, 318
- ↑ Berg, "Maleriet 1870-1914", 123
- ↑ Berg, "Maleriet 1870-1914", 111
- ↑ Lange, "München", 66
- ↑ Lange, "Harriet Backer go hennes biledverden", 16
- ↑ Lange, Harriet Backer, 66
- ↑ Lange, "Munchen", 66
- ↑ Lange, "Munchen", 55
Bibliografi
Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg et al. red. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 109-145. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.
Chu, Petra ten-Doesshate. Nineteenth-Century European Art. 2nd ed. Upper Saddle River: Prentice Hakk, 2006.
Havrekamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. "norsk kunsthistorie" Norsk Leksikon Online, oppsøkt 29.08.2014. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie
Lange, Marit. "Harriet Backer og hennes billedverden". I Harriet Backer: En lysets magiker, redigert av Cathrine H. Vik og Randi N. Lium, 7-74, Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2008.
Lange, Marit. "Munchen: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003
Mørstad, Erik. "Malerleksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996.