Forskjell mellom versjoner av «Panorama»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 7: Linje 7:
  
 
Tekstilkunst er alt som har med fremstillingen av forskjellige tekstiltyper som for eksempe farging, strikking, hekling, veving og spinning.  
 
Tekstilkunst er alt som har med fremstillingen av forskjellige tekstiltyper som for eksempe farging, strikking, hekling, veving og spinning.  
 
<br>
 
 
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==

Revisjonen fra 19. okt. 2015 kl. 21:34

[ Denne siden fylles med innhold i løpet av høsten 2015. ]

Brit Fuglevaag, Panorama,1971. Foto: Arthur Sand.


Billedveven Panorama (1971) av den norske tekstilkunstneren Brit Fuglevaag finner vi i den gamle kantinen i Kjemibygningen ved Universitetet i Oslo. Universitetet hadde et kunstnerisk råd på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i forbindelse med Blindernutbyggingen. Universitet bestilte dette verket av kunstneren via det kunstneriske rådet. Kjemisk institutt tok initiativ til innkjøpet, og verket er laget for endeveggen i Kjemikantinen.

Tekstilkunst er alt som har med fremstillingen av forskjellige tekstiltyper som for eksempe farging, strikking, hekling, veving og spinning.

Motivbeskrivelse

Formalanalyse

Når man kommer inn i kantinen og ser verket på avstand, vil man få inntrykk av at verket har et geometrisk formspråk. Derimot når man ser verket nærmere, merker man at det faktisk har et organisk formspråk, sannsynligvis på grunn av de tekstile fibrene som gir et naturlig uttrykk. Man opplever at hver fiber har sitt eget materialuttrykk.


Ta en del av veven (Ill. 1) som et eksempel. Den venstre delen er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen er vevd av tynn tråd. Begge trådene har omtrent samme farge, men man ser tydelig forskjellige uttrykk mellom de to. Den tykke tråden er ekspressiv, mens den tynne tråden er mer behersket. Ta en annen del (Ill. 2) som et eksempel. Den venstre delen som er lyseblå, er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen som er lys rosa, er vevd av tynn tråd. Vanligvis regnes blått som en kald farge, og rosa regnes som en varm farge. Man kunne derimot få inntrykk av at den tykke ulltråden som er lyseblå, er varmere enn den tynne tråden som er lys rosa. Det er antagelig fordi vi har en varmere og lunere fornemmelse ut fra en erfaringskompetanse med ullfibre. Og dessuten oppfater vi den tynne tråden som kjøligere gjennom dens glattere overflate. De ulike trådene som har ulike egenskaper, gir på den måten naturlige ujevnheter i vevens overflate og skaper små bevegelser i verket, og dermed skulle man si at veven har et organisk formspråk.