Forskjell mellom versjoner av «Vinternatt i Rondane»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | ==== Kontekstualisering ==== | ||
| + | Tittelen «Vinternatt i Rondane» forteller oss hvor vi kan finne fjellene i maleriet – eller i det minste fjellene som inspirerte Harald Sohlberg (1869-1935) til å male maleriet. I 1910 flyttet Sohlberg til Skovly på Nordberg i Vestre Aker, og våren 1911 malte han i Rondane<ref>Store norske leksikon, s.v. «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).</ref>. Naturen i Rondane ser ut til å være inspirasjonen bak maleriet: Sohlberg skal under en påsketur ha opplevd Rondane i måneskinn, og at dette var en opplevelse «fremmed, ny og veldig som en åpenbaring der efterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme»<ref>Norsk kunstnerleksikon bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So, http://www.nb.no/nbsok/nb/86b66ff6f7a097c86210aee5e398f41e?index=5#621, (Oslo: Universitetsforlaget), 619.</ref>. Etter at han så en «rar belysning over fjellene», fikk han, av hans egen viljesakt, lyst til å gjenskape det han observerte, i et maleri<ref>Øyvind Storm Bjerke, Sohlberg: Ensomhetens maler, (Oslo: Gyldendal), 102.</ref>. Den andre versjonen av Vinternatt i Rondane (ill. 1) ble malt ferdig til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914<ref>Store norske leksikon, s.v «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).</ref>, og henger nå i Nasjonalgalleriet. Bruk av symbolikk, som vil si at «innholdet i bildet er fremstilt på slik en måte at formen underbygger innholdet»<ref>Øivind Storm Bjerke, Norge rundt århundreskiftet: Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995, (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1995), 93.</ref>, er et kjennetegn på kunstnere fra perioden kjent som «nyromantikken» som varte fra 1890-1900<ref>Ibid., 96.</ref>, og i denne plasseres Sohlberg. Han malte til slutt flere forskjellige varianter av dette verket, som etter den første versjonen ble gitt den alternative tittelen «Vinternatt i fjellene». | ||
| + | |||
| + | ==== Beskrivelse av motiv ==== | ||
| + | Her kommer det snart tekst. | ||
| + | |||
| + | ==== Formalanalyse ==== | ||
| + | Her kommer det snart tekst. | ||
| + | |||
| + | ==== Innholdsanalyse ==== | ||
| + | Her kommer det snart tekst. | ||
| + | |||
| + | ==== Referanser ==== | ||
[[Fil:Høst2015solbrergrondane.jpg|thumb|Harald Sohlberg, ''Vinternatt i Rondane, ''1914. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.]] | [[Fil:Høst2015solbrergrondane.jpg|thumb|Harald Sohlberg, ''Vinternatt i Rondane, ''1914. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.]] | ||
Her kommer det snart tekst. | Her kommer det snart tekst. | ||
Revisjonen fra 21. okt. 2015 kl. 15:10
Kontekstualisering
Tittelen «Vinternatt i Rondane» forteller oss hvor vi kan finne fjellene i maleriet – eller i det minste fjellene som inspirerte Harald Sohlberg (1869-1935) til å male maleriet. I 1910 flyttet Sohlberg til Skovly på Nordberg i Vestre Aker, og våren 1911 malte han i Rondane[1]. Naturen i Rondane ser ut til å være inspirasjonen bak maleriet: Sohlberg skal under en påsketur ha opplevd Rondane i måneskinn, og at dette var en opplevelse «fremmed, ny og veldig som en åpenbaring der efterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme»[2]. Etter at han så en «rar belysning over fjellene», fikk han, av hans egen viljesakt, lyst til å gjenskape det han observerte, i et maleri[3]. Den andre versjonen av Vinternatt i Rondane (ill. 1) ble malt ferdig til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914[4], og henger nå i Nasjonalgalleriet. Bruk av symbolikk, som vil si at «innholdet i bildet er fremstilt på slik en måte at formen underbygger innholdet»[5], er et kjennetegn på kunstnere fra perioden kjent som «nyromantikken» som varte fra 1890-1900[6], og i denne plasseres Sohlberg. Han malte til slutt flere forskjellige varianter av dette verket, som etter den første versjonen ble gitt den alternative tittelen «Vinternatt i fjellene».
Beskrivelse av motiv
Her kommer det snart tekst.
Formalanalyse
Her kommer det snart tekst.
Innholdsanalyse
Her kommer det snart tekst.
Referanser
Her kommer det snart tekst.
- ↑ Store norske leksikon, s.v. «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).
- ↑ Norsk kunstnerleksikon bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So, http://www.nb.no/nbsok/nb/86b66ff6f7a097c86210aee5e398f41e?index=5#621, (Oslo: Universitetsforlaget), 619.
- ↑ Øyvind Storm Bjerke, Sohlberg: Ensomhetens maler, (Oslo: Gyldendal), 102.
- ↑ Store norske leksikon, s.v «Harald Sohlberg», https://nbl.snl.no/Harald_Sohlberg (hentet 1.9.2015).
- ↑ Øivind Storm Bjerke, Norge rundt århundreskiftet: Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995, (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1995), 93.
- ↑ Ibid., 96.
