Forskjell mellom versjoner av «Fra Stalheim»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 7: Linje 7:
  
 
==== Kontekst ====
 
==== Kontekst ====
 +
Dahl maler ''Fra Stalheim'' i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var nå i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie'', 168.</ref> Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være. 
  
==== Bibliografi ====
+
I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen. 
  
 
==== Eksterne lenker ====
 
==== Eksterne lenker ====
Linje 16: Linje 17:
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 +
 +
==== Bibliografi ====
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169.

Revisjonen fra 21. okt. 2015 kl. 17:35

Johan Christian Dahl, Fra Stalheim, 1842. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2015. Man skriver på vanlig vis.[1]

Beskrivelse av motivet

Formalanalyse

Kontekst

Dahl maler Fra Stalheim i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var nå i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.[2] Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være. 

I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen. 

Eksterne lenker

Referanser

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169.
  1. Forfatter, Tittel, 34.
  2. Danbolt. Norsk kunsthistorie, 168.