Forskjell mellom versjoner av «Fra Stalheim»
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==== Kontekst ==== | ==== Kontekst ==== | ||
| + | Dahl maler ''Fra Stalheim'' i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var nå i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie'', 168.</ref> Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være. | ||
| − | + | I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen. | |
==== Eksterne lenker ==== | ==== Eksterne lenker ==== | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
| + | |||
| + | ==== Bibliografi ==== | ||
| + | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169. | ||
Revisjonen fra 21. okt. 2015 kl. 17:35
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2015. Man skriver på vanlig vis.[1]
Innhold
Beskrivelse av motivet
Formalanalyse
Kontekst
Dahl maler Fra Stalheim i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var nå i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.[2] Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være.
I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen.
