Forskjell mellom versjoner av «Barnedåp i Tanum kirke»
(→Feminisme) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==== Feminisme ==== | ==== Feminisme ==== | ||
| − | I Backers samtid hadde feministiske tanker begynt å sirkulere blant folket og kvinner hadde blitt en del av det sosiale, økonomiske og juridiske systemet. Det å være kvinne og kunstner på slutten av 1800-tallet var ikke fullt akseptert, men det fantes mange kvinner som greide å få maleriene sine utstilt, som for eksempel Rosa Bonheur. (Nochlin) | + | I Backers samtid hadde feministiske tanker begynt å sirkulere blant folket og kvinner hadde blitt en del av det sosiale, økonomiske og juridiske systemet. Det å være kvinne og kunstner på slutten av 1800-tallet var ikke fullt akseptert, men det fantes mange kvinner som greide å få maleriene sine utstilt, som for eksempel Rosa Bonheur. (Nochlin)Backer kunne livnære seg på kunst og skolen hennes ble en av de viktigste for datidens unge norske kunstnere. |
| − | Backer levde på en tid hvor det var så mange forandringene i samfunnet at det var avgjørende at realismen overtok, og sammen med dem kvinnekampen. Hun kan ikke defineres feminist, men hun malte kvinner med ett nytt syn og gir kvinner en sentral rolle, noe som man sjeldent har opplevd før. | + | I «Barnedåp i Tanum Kirke» legger en faktisk nesten ikke merke til de to mennene i maleriet ved første øyekast. Begge er kledd i mørke klær og har ikke sentrale roller i komposisjonen. De to kvinnene på utsiden har vakre, skarpe kjoler og er meget synlige. De andre to kvinnene i bilde sitter på kirkebenkene og skaper en balanse for tilskueren, en balanse mellom nært og fjernt. |
| + | |||
| + | Backer var opptatt av kvinnens rolle og portretterte borgerlige kvinner i hverdagslige situasjoner. Hun levde på en tid hvor det var så mange forandringene i samfunnet at det var avgjørende at realismen overtok, og sammen med dem kvinnekampen. Hun kan ikke defineres feminist, men hun malte kvinner med ett nytt syn og gir kvinner en sentral rolle, noe som man sjeldent har opplevd før. | ||
===== Religion ===== | ===== Religion ===== | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2015 kl. 16:11
Innhold
Introduksjon
Barnedåp i Tanum kirke er det største maleriet av Harriet Backer og hun betraktet dette som hennes ubestridte hovedverk. Det er malt i 1892, med olje på lerret og måler 109x142 cm.
Beskrivelse
Siden fylles med innhold i løpet av høsten 2015.[1] Siden fylles med innhold i løpet av høsten 2015.[2]
Kontekst
Feminisme
I Backers samtid hadde feministiske tanker begynt å sirkulere blant folket og kvinner hadde blitt en del av det sosiale, økonomiske og juridiske systemet. Det å være kvinne og kunstner på slutten av 1800-tallet var ikke fullt akseptert, men det fantes mange kvinner som greide å få maleriene sine utstilt, som for eksempel Rosa Bonheur. (Nochlin)Backer kunne livnære seg på kunst og skolen hennes ble en av de viktigste for datidens unge norske kunstnere.
I «Barnedåp i Tanum Kirke» legger en faktisk nesten ikke merke til de to mennene i maleriet ved første øyekast. Begge er kledd i mørke klær og har ikke sentrale roller i komposisjonen. De to kvinnene på utsiden har vakre, skarpe kjoler og er meget synlige. De andre to kvinnene i bilde sitter på kirkebenkene og skaper en balanse for tilskueren, en balanse mellom nært og fjernt.
Backer var opptatt av kvinnens rolle og portretterte borgerlige kvinner i hverdagslige situasjoner. Hun levde på en tid hvor det var så mange forandringene i samfunnet at det var avgjørende at realismen overtok, og sammen med dem kvinnekampen. Hun kan ikke defineres feminist, men hun malte kvinner med ett nytt syn og gir kvinner en sentral rolle, noe som man sjeldent har opplevd før.
Religion
Harriet Backer hadde en svært religiøs oppvekst, men i motsetning til hennes fars strenge, lutherske pietisme, lente hun mer mot de nye åndelige kristne retningene.[3] Etter hennes egen beretning hadde hun ikke troskap til kirken som sådan, og når spurt om hennes valg av kirkelige motiv fraserte seg slik at det var «… noge av det vakreste jeg har set i hele mit liv, er menneskene naar de gaar til alters og til daabshandlingen».[4] Tvetydigheten i hennes religiøse perspektiv kan da ha vært inspirasjonen hennes til å male de vanlige folk i kirkelige sammenkomster. Dette kunne hun kombinere sammen med sitt kjente ««plein air’en i intereuret» når hun da begynte å bruke Tanum Kirke som sitt atelier.[5]
For Backer var kirkens rolle for mennesker og ritualer det å kunne fungere som et rolig samlingsted for en som trenger det, men ikke i den forstand at den er hellig i seg selv. «Jeg tror slet ikke paa kirken. Den kan være god nok som et tilflugtsted for den livstrætte: men den har svært lidet med Kristus at gjøre og egentlig tror jeg paa Kristus».[6] Backer har derfor malt denne scenen på denne måten. I motsetning til de tidligere epokers avbildninger av religiøse scener som var overdådige, gjerne med i nærvær av bibelske karakterer, i overnaturlige eller mytologiske scener, skildrer dette maleriet en scene av de vanlige folks tilstedeværelse i det kirkelige bygget. De valgte menneskene er kledd ydmykt gitt den fornemme tilstelning og viser til at de er middelklassen. Hverdagsligheten kommer også sterkt frem i hvordan hun har posisjonert seg i rommet. Blikket er ikke rettet mot det høytidelige alter, men mot inngangen til og utenfor rommet, og til dåpsfølget. Det avbildede skildrer øyeblikket i det alminnelige og ektheten av scenen istedenfor den tradisjonelle historiefortellingen bak et slikt tablå maleri. Her er fokuset på bygget i sin eget rett og rollen menneskene gir den, istedenfor den kristelige tilhørighet.
