Forskjell mellom versjoner av «Professor Francis Bull»
(→Om portrett, historikk og kontekst) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Linjer utgjør det viktigste form grepet. Strekene er myke og detaljerte i ansiktet, for så å bli mer markerte og upresise på kroppen og stolen. På skuldrene og ved den ene armen er det mange, kraftige linjer som er med på å lage skygger. Betraktet på avstand smelter linjene i tegningen mer sammen og gir et noe helhetlig preg, mens på nært hold blir det ufullendt, fragmentarisk og umodellert. Kullstiften er stedvis dratt ut, noe som tilføyer tegningen noe tekstur, men tegningen oppleves som en skisse. En vertikal linje deler ansiktet løst i to, og de grove strekene i nedre del av bildet kan forståes slik at Heiberg målte opp og konstruerte dimensjoner og propsjoner hos Bull eller fanget opp karaktertrekk. | Linjer utgjør det viktigste form grepet. Strekene er myke og detaljerte i ansiktet, for så å bli mer markerte og upresise på kroppen og stolen. På skuldrene og ved den ene armen er det mange, kraftige linjer som er med på å lage skygger. Betraktet på avstand smelter linjene i tegningen mer sammen og gir et noe helhetlig preg, mens på nært hold blir det ufullendt, fragmentarisk og umodellert. Kullstiften er stedvis dratt ut, noe som tilføyer tegningen noe tekstur, men tegningen oppleves som en skisse. En vertikal linje deler ansiktet løst i to, og de grove strekene i nedre del av bildet kan forståes slik at Heiberg målte opp og konstruerte dimensjoner og propsjoner hos Bull eller fanget opp karaktertrekk. | ||
| − | Det er mulig å tenke seg at tegningen var en skisse eller et forarbeid til bestillingsverket Heiberg malte av Bull datert året etterpå. Bestilleren var Det Norsk Videnskaps Akademiet (DNVA) der Bull var pressen i 1965. På den ene siden vet vi at skisser var et viktig forarbeide for Heiberg, og tegningen har noe som kan minne om hjelpelinjer, blant annet i pannen (midtskillen som går nedover i ansiktet) og en strek fra stolen som går over beina til Bull istedenfor usynlig under. Det som taler for at det er et mer ferdigtenkt verk enn en skisse er at det er tegnet i forholdsvis stort format i forhold til andre tegninger Heiberg laget. Det er også laget på et lerret, med oljemalt bakgrunn og kull tegnet. Mange av Heibergs skisser er blyanttegnet på små format. De to bildene har også en del ulikheter i komposisjonen, som motsatte sitteretninger og mer bakgrunn i maleriet, med et skrivebord og en bok i hånden. Siden maleriet fra 1965 var et bestillingsportrett kan man tenke seg at det hadde mer gitte rammer for utseende med tanke på fargebruken og størrelse, da det nok skulle passe inn i malerirommet sammen med de andre portrettene hos DNVA. | + | Det er mulig å tenke seg at tegningen var en skisse eller et forarbeid til bestillingsverket Heiberg malte av Bull datert året etterpå. Bestilleren var Det Norsk Videnskaps Akademiet (DNVA) der Bull var pressen i 1965. På den ene siden vet vi at skisser var et viktig forarbeide for Heiberg, og tegningen har noe som kan minne om hjelpelinjer, blant annet i pannen (midtskillen som går nedover i ansiktet) og en strek fra stolen som går over beina til Bull istedenfor usynlig under. Det som taler for at det er et mer ferdigtenkt verk enn en skisse er at det er tegnet i forholdsvis stort format i forhold til andre tegninger Heiberg laget. Det er også laget på et lerret, med oljemalt bakgrunn og kull tegnet. Mange av Heibergs skisser er blyanttegnet på små format. De to bildene har også en del ulikheter i komposisjonen, som motsatte sitteretninger og mer bakgrunn i maleriet, med et skrivebord og en bok i hånden. Siden maleriet fra 1965 var et bestillingsportrett kan man tenke seg at det hadde mer gitte rammer for utseende med tanke på fargebruken og størrelse, da det nok skulle passe inn i malerirommet sammen med de andre portrettene hos DNVA. |
==== Om portrett, historikk og kontekst ==== | ==== Om portrett, historikk og kontekst ==== | ||
| + | Portretter setter noen krav til utførelse sammenliknet med andre genre innen malerikunst. Den portretterte skal gjenkjennes og plasseres i sosiokulturell kontekst etter sin sosiale rolle og stand innenfor sin samtids kunstneriske konvensjoner, “verket skal være en markering av en person i sin samtid, (...) og ivareta ettermælet til den fremstilte”.<ref>Uglestad, ''Portretter 1814-2014,'' 11</ref> Hva som så karakteriserer den portretterte, hvilke særtrekk, personlighet og utstråling som fremhever personen som skal portretteres har blitt tolket ulikt av kunstnere til ulike tider. Kunstneren overfører personens indre vesen til lerretet ved hjelp av sitt særegne uttrykk, sin teknikk, virkemidler, visjon og kulturelle ståsted. Portrettene er en forestilling som gjenspeiler den portretterte posisjon i tråd med sosiokulturelle konvensjoner. | ||
| + | |||
| + | I boken ''Norske portretter: Vitenskapsmenn'' skriver Francis Bull om forskjellige portretter og deres kunstnere. I den forbindelse nevner han mange ganger Heiberg, og berømmer ham for hans kunstneriske ferdigheter. Bull omtaler blant annet de mange portrettene som finnes av Jens Thiis, og skriver: ”Men det ypperste bilde av Jens Thiis, skyldes Jean Heiberg… Hele maleriet er en øyenslyst og en menneskelig opplevelse”.<ref>Francis, ''Norske Portretter: Vitenskapsmenn,'' 103</ref>'' ''Boken kom ut samme år som maleriet. Heiberg malte Bull for DNVA, og har mange eksempler på at Bull så på Heiberg som en stor kunstner i samtiden og mente han var god til å få fram personlighet i portrettene sine. Bull kommer ikke med noen spesifikke kommentarer på maleriet (eller tegningen) Heiberg laget av ham. | ||
| + | |||
| + | Norsk Vitenskaps Akademi har tradisjon for å bestille portrett av sitt lederskap, og vi kan anta at Heiberg fikk i oppdrag å male Bull i den samme tradisjonen som de andre maleriene i. Vitenskapsakademiet, nemlig slik at de viste mer av personligheten til den portretterte. De fleste maleriene i Vitenskaps Akademiet er fra 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet. En periode der realistiske fremstillinger var mer vanlig innen portrettkunsten. | ||
| + | |||
| + | |||
==== Biografi Francis Bull ==== | ==== Biografi Francis Bull ==== | ||
| Linje 15: | Linje 22: | ||
==== Litteraturliste ==== | ==== Litteraturliste ==== | ||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Tegning]] | [[Kategori:Tegning]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2015 kl. 11:55
Innhold
Beskrivelse av motivet
Verket ”Professor Francis Bull” er laget av Jean Heiberg i 1964, og er idag plassert på en knallrød vegg i tredje etasje i biblioteksdelen av Georg Sverdrups hus ved Universitetet i Oslo. Det er ingen andre kunstverk på samme vegg. Det er en kulltegning på et lerret i lys gulgrå farge. Det har en høyde på 1.0 m og bredde 0.8 m, og er omgitt av en tynn gulfarget ramme med gullkant, og utenfor denne en tykk, kraftig ramme i brune sjatteringer. Francis Bull er gjengitt i formatet som kalles knestykke, sittende i en stol. Han er pent antrukket i dress med slips, han har foldede hender, ansiktet er alvorlig men mildt. Stolen han sitter i er plassert noe mot venstre i bildet, mens hans positur er en anelse høyredreid.
Linjer utgjør det viktigste form grepet. Strekene er myke og detaljerte i ansiktet, for så å bli mer markerte og upresise på kroppen og stolen. På skuldrene og ved den ene armen er det mange, kraftige linjer som er med på å lage skygger. Betraktet på avstand smelter linjene i tegningen mer sammen og gir et noe helhetlig preg, mens på nært hold blir det ufullendt, fragmentarisk og umodellert. Kullstiften er stedvis dratt ut, noe som tilføyer tegningen noe tekstur, men tegningen oppleves som en skisse. En vertikal linje deler ansiktet løst i to, og de grove strekene i nedre del av bildet kan forståes slik at Heiberg målte opp og konstruerte dimensjoner og propsjoner hos Bull eller fanget opp karaktertrekk.
Det er mulig å tenke seg at tegningen var en skisse eller et forarbeid til bestillingsverket Heiberg malte av Bull datert året etterpå. Bestilleren var Det Norsk Videnskaps Akademiet (DNVA) der Bull var pressen i 1965. På den ene siden vet vi at skisser var et viktig forarbeide for Heiberg, og tegningen har noe som kan minne om hjelpelinjer, blant annet i pannen (midtskillen som går nedover i ansiktet) og en strek fra stolen som går over beina til Bull istedenfor usynlig under. Det som taler for at det er et mer ferdigtenkt verk enn en skisse er at det er tegnet i forholdsvis stort format i forhold til andre tegninger Heiberg laget. Det er også laget på et lerret, med oljemalt bakgrunn og kull tegnet. Mange av Heibergs skisser er blyanttegnet på små format. De to bildene har også en del ulikheter i komposisjonen, som motsatte sitteretninger og mer bakgrunn i maleriet, med et skrivebord og en bok i hånden. Siden maleriet fra 1965 var et bestillingsportrett kan man tenke seg at det hadde mer gitte rammer for utseende med tanke på fargebruken og størrelse, da det nok skulle passe inn i malerirommet sammen med de andre portrettene hos DNVA.
Om portrett, historikk og kontekst
Portretter setter noen krav til utførelse sammenliknet med andre genre innen malerikunst. Den portretterte skal gjenkjennes og plasseres i sosiokulturell kontekst etter sin sosiale rolle og stand innenfor sin samtids kunstneriske konvensjoner, “verket skal være en markering av en person i sin samtid, (...) og ivareta ettermælet til den fremstilte”.[1] Hva som så karakteriserer den portretterte, hvilke særtrekk, personlighet og utstråling som fremhever personen som skal portretteres har blitt tolket ulikt av kunstnere til ulike tider. Kunstneren overfører personens indre vesen til lerretet ved hjelp av sitt særegne uttrykk, sin teknikk, virkemidler, visjon og kulturelle ståsted. Portrettene er en forestilling som gjenspeiler den portretterte posisjon i tråd med sosiokulturelle konvensjoner.
I boken Norske portretter: Vitenskapsmenn skriver Francis Bull om forskjellige portretter og deres kunstnere. I den forbindelse nevner han mange ganger Heiberg, og berømmer ham for hans kunstneriske ferdigheter. Bull omtaler blant annet de mange portrettene som finnes av Jens Thiis, og skriver: ”Men det ypperste bilde av Jens Thiis, skyldes Jean Heiberg… Hele maleriet er en øyenslyst og en menneskelig opplevelse”.[2] Boken kom ut samme år som maleriet. Heiberg malte Bull for DNVA, og har mange eksempler på at Bull så på Heiberg som en stor kunstner i samtiden og mente han var god til å få fram personlighet i portrettene sine. Bull kommer ikke med noen spesifikke kommentarer på maleriet (eller tegningen) Heiberg laget av ham.
Norsk Vitenskaps Akademi har tradisjon for å bestille portrett av sitt lederskap, og vi kan anta at Heiberg fikk i oppdrag å male Bull i den samme tradisjonen som de andre maleriene i. Vitenskapsakademiet, nemlig slik at de viste mer av personligheten til den portretterte. De fleste maleriene i Vitenskaps Akademiet er fra 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet. En periode der realistiske fremstillinger var mer vanlig innen portrettkunsten.
