Forskjell mellom versjoner av «Professor Odd Hassel»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Erstatter siden med «Jon Otto Torgersen, ''Professor Odd Hassel, ''1969. Foto: Arthur Sand. == Bibliografi == == Eksterne lenker == == Referanser ==...»)
Linje 1: Linje 1:
Av [[Jon Otto Torgersen]], laget i 1969. Den er produsert i marmor og er 16*16*35 cm. Du finner den i Vilhelm Bjerknes' hus, Universitetet i Oslo. [[Fil:Torgersen OddHassel.jpeg|thumb|<span lang="EN-US">Jon Otto Torgersen, </span><span lang="EN-US">''Professor Odd Hassel, ''1969. </span><span lang="EN-US">Foto: Arthur Sand.                                                                                                     </span>]]
+
[[Fil:Torgersen OddHassel.jpeg|thumb|Jon Otto Torgersen, ''Professor Odd Hassel, ''1969. Foto: Arthur Sand.]]
  
== Odd Hassel og hans nobelpris ==
 
Professor Odd Hassel (1897-1981) startet sin forskning av forbindelsen sykloheksan i et laboratorium på Tøyen i 1930. For å løse problemstillingen i sin forskning, måtte han skaffe midler og medarbeidere. Fire år etter at han startet sin forskning, ble det opprettet et professorat i fysisk kjemi. Hassel fikk professoratet og sammen med de andre kjemikerne flyttet han over til det nye fysikkbygget på Blindern. Det tok 17 år fra han startet sin forskning til løsningen var ferdigstilt.<ref>''Store norske leksikon online, ''s.v. "Odd Hassel"</ref> Formene han fant under forskningen av sykloheksanmolekylet ble kalt konformere.
 
  
Utvilkingen av konformasjonsbegrepet og dets bruk i kjemien førte til at Hassel og hans sammarbeidspartner, amerikaneren Derek Barton fikk nobelprisen i kjemi i 1969. <ref>''Store norske leksikon online, ''s.v. "Odd Hassel".</ref> Professor Odd Hassel er den første og hittil eneste nordmann som har mottatt denne nobelprisen. For å hedre professoren og hans nobelpris, ble det gjort en bestilling på portretthodet. Denne skulpturen var det Jon Otto Torgersen som skapte med tittel ''Professor i fysisk kjemi Odd Hassel''. 
+
== Bibliografi ==
 
 
== Motivbeskrivelse ==
 
''Professor Odd Hassel ''er
 
et portretthode av en eldre mann laget i marmor. Skulpturen er plassert på en
 
mørk hylle, noe som fremhever den glitrende og hvite marmoren. Avkuttingen er gjort skrått nedover fra nakken til halsen og avslutter omtrent der det hadde vært naturlig at skuldrene ville fortsatt. Det smale og aldrende ansiktet er preget av dype rynker, sigende hud under haken og et høyt hårfeste. Disse trekkene stemmer godt overens med at Odd Hassel var 72 år gammel det året skulpturen sto ferdig. Baksiden av hodet er ikke synlig med mindre man studerer skulpturen fra en nær vinkel. Den er svært naturtro, og har ingen overdimensjonerte proporsjoner.
 
 
 
== Formalanalyse ==
 
Verket er lineært, ved at portretthodet har klare konturer, er
 
virkelighetsnær og ved at linjene er svært formbeskrivende. De dybdeskapende elementene skaper et
 
ekspressivt uttrykk – ansiktet virker levende og realistisk. Øynene hans er
 
blanke slik at man ikke får øyekontakt med ham, og munnen hans er lukket. Dette
 
er med på å gi portretthodet et litt tomt ansiktsuttrykk, slik at den oppleves som
 
lukket. Benstrukturen
 
og de markerte linjene ved munnen og nesen kommer godt frem. Dette gir et godt bilde
 
av et eldre menneske. I
 
Romerriket, det første århundre f.Kr., var det ikke uvanlig å portrettere
 
skulpturene som gamle og rynkete som en måte å idealisere vedkommende på.<ref><span lang="EN-US">Thompson, ''Roman Art, A Resource for Educators''
 
s 36.</span>    </ref>
 
Likevel prøver ikke Torgersens å lage en mer idealisert versjon av den
 
portretterte. Han fokuserer på å fremstille ansiktsuttrykkene virkelighetsnært.
 
 
 
Fargen
 
på portretthodet er hvitt, farget av den hvite marmoren. Hvitfargen står som
 
kontrast til den mørke betongveggen bak og den svarte hyllen som hodet står på.
 
Selv om overflaten er mattslipt, reflekteres lyset i skulpturen så den glitrer. Den
 
oppleves som myk å ta på, noe som forsterker følelsen av ekte hud. Valget av
 
det sterke og holdbare materialet, kan sees på som en slags hyllest til den
 
portretterte. Portrettet av Hassel er plassert inntil
 
en betongvegg i trappeoppgangen foran inngangen til Realfagsbiblioteket i
 
Vilhelm Bjerknes’ hus. Her er det lite tilgang på vinduer og naturlig lys. Kun det innebygde
 
lyset i selve bygget, treffer skulpturen. Den
 
matte og litt glitrende overflaten fordeler lyset jevnt over portretthodet slik at
 
det ikke er spesielle flater som skinner sterkere enn andre.
 
  
Hassel er plassert slik at bare de som kommer fra biblioteket ser han tydelig.
+
== Eksterne lenker ==
Man kan se for seg at professoren er plassert slik for å inspirere studenter
 
som går inn og ut bibliotekets dører hver dag. Til høyre for Hassel står
 
Christopher Borchs byste i marmor, ''Lektor
 
''i kjemi Adolph Strecker'', som også var kjemiker ved UiO.<ref>''Store norske leksikon online'', s.v. ”Adolph Strecker”, av Bjørn Pedersen.    </ref>
 
Man kan tenkte seg at skulpturene er plassert sammen med vilje, fordi begge er
 
laget i hvit marmor og fordi begge var kjemikere ved UiO. Forskjellen mellom
 
dem er at skulpturen av Strecker er større og inneholder deler av skuldre og
 
bryst. Holdningen hans er rettere og stoltere enn Hassels, slik at Hassel virker mer ydmyk i forhold. Samspillet mellom dem er derfor ikke balansert. 
 
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
<references />[[Kategori:Universitetet i Oslo]][[Kategori:Skulptur]][[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
 
== Bibliografi ==
 
Pedersen, Bjørn. ”Adolph Strecker”. ''Store norske leksikon''
 
online'', oppsøkt 08.09.2015. https://snl.no/Adolph_Strecker             ''
 
  
<span lang="EN-US">Thompson, Nancy L. ''Roman Art, A Resource for Educators''. The Metropolitan Museum of Art (2007) </span>
 
  
Pedersen, Bjørn. "Odd Hassel". Store norske leksikon online, oppsøkt 08.09.2015. https://snl.no/Odd_Hassel
+
[[Kategori:Universitetet i Oslo]][[Kategori:Skulptur]][[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Revisjonen fra 29. sep. 2016 kl. 15:48

Jon Otto Torgersen, Professor Odd Hassel, 1969. Foto: Arthur Sand.


Bibliografi

Eksterne lenker

Referanser