Forskjell mellom versjoner av «Gult bilde»

Revisjonen fra 24. okt. 2016 kl. 10:32

Under redigering

Arne Malmedal, Gult bilde (1968)

Motivbeskrivelse

Gult Bilde er malt med olje på lerret. Maleriet er 195 x 245 cm og fremstår som tittelen sier meget gult ved første inntrykk.^[1] Gult bilde er et abstrakt nonfigurativt maleri. Det er farge, flate og linje som opptar Malmedal i dette verket. Bildeflaten består av linjer og flater som er malt over hverandre i flere lag. Verket er delt inn i to markerte vertikale flater med to lysere hvite, eggeskallfargede vertikale striper som deler opp det gule. I det gule er det 4 markerte orange striper som og strekker seg vertikalt ned over flaten. Lyset i bildet er stemningsskapende. Malmedal sine maleriske strøk bygger opp bildets struktur. Linjene gir en virkning av at vi ser et landskap. Bildeflaten og fargebruken røper en naturerfaring.

Plassering

Kontekst

Malmedal representerer den abstrakte modernismen som fikk sitt gjennombrudd i etterkrigstiden, nærmere bestemt 50-tallet. Han tilhører en generasjon kunstnere som vår inspirert av både kunsten til den lenge enerådende Pariserskolen, og som fikk impulser fra den gryende abstrakte ekspresjonismen i Amerika. Parisskolens er en samlebetegnelse på moderne kunstretninger med kulturelt senter i Paris, som vektla blant annet konstruksjon og balansert koloritt. Det var derfor mange som oppfattet kunstnerne innen denne retningen, også Malmedal som spenningsløse. Av datidens kritikere ble deres kunst ansett som anvendt kunst, ornamentikk og dekorasjon. Den abstakte ekspesjonismen...

Det abstrakte utrykket på denne tiden kan deles inn i to fraksjoner, en der verket har en forankring i den sansbare verden og en der den konkrete formen sto i fokus. Begge retningene ble godt mottatt i Norge, og det var særlig fremst kunsten med utgangspunkt i naturinntrykk som skulle vinne frem, såkalt lyrisk abstraksjon.^[2] Fra slutten av 60-tallet og fram til de siste årene av 80-tallet begynner den abstrakte kunstformen å få en mindre offentlig oppmerksomhet en før, fokuset blir skiftet til kunst med et mer utpreget politisk budskap. På den andre siden Malmedal har holdt sin produksjon og sitt virke uavhengig av tidens diskusjoner. Han fokuserer heller på at maleriet ikke skal gi noe annet utrykk enn det betrakteren ser på lerretet. Han velger for eksempel sjeldent å gi titler til sine verker da han ikke ønsker å lede til dem inn på en spesifikk tankegang og tolkning.

Men Malmedal har holdt fast ved sin tilnærming til den abstrakte og stiliserte kunsten, som fører til at han ikke blir en kunstner som pryder den offisielle fasaden, og blir kalde en kunstnerens kunstner. Som følge av dette har han ikke oppnådd den store berømmelse og blir ofte omtales som en ensom forsker på det monokrome maleri. Han er enten beundret eller ignorert, og appellerer kun til en smal gruppe samlere.^[3]

Eksterne lenker

Bibliografi

Referanser

1. ↑ Øyvind Storm Bjerke, Arne Malmedal, i Kunst fra 100 rom
2. ↑ http://www.telemarkkunstsenter.no/uploads/9/4/7/1/9471818/n.a_utkast_4_.pdf
3. ↑ Arne Malmedal og Åsmund Thorkildsen, Arne Malmedal: maleri 1990-94, bind nr 552. (Oslo: Kunstnernes hus, 1994)