Forskjell mellom versjoner av «Rapp deg, Grane, min traver»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Ikonografi == | == Ikonografi == | ||
Sundbye henter ofte temaer fra teater og ballett til sine verk.<ref>Ystad, "Peer Gynt- Eventyrer, livsløgner, dikter og søkende menneske", 56</ref> Gjennom bronseskulptur fanger hun øyeblikk fra disse stykkene. Selve posituren av skulpturen forteller mye om verkets originale tittel ''Rapp deg, Grane, min traver'', som er et sitat fra Ibsens stykke ''Peer Gynt'', hvor Gynt oppreist styrer hesten sin, over en islagt innsjø, med sin mor liggende i dødsleie bak i vognen til hesten. Venstre arms positur kan tolkes som at Gynt tviholder fast til Grane, en kald vinterdag. Det er på Grane Gynt reiser langt avsted i drømmene sine, og denne fiktive bevegelsen er visuelt tilstede i skulpturen der den hevede armen skaper bevegelse og dynamikk i komposisjonen. | Sundbye henter ofte temaer fra teater og ballett til sine verk.<ref>Ystad, "Peer Gynt- Eventyrer, livsløgner, dikter og søkende menneske", 56</ref> Gjennom bronseskulptur fanger hun øyeblikk fra disse stykkene. Selve posituren av skulpturen forteller mye om verkets originale tittel ''Rapp deg, Grane, min traver'', som er et sitat fra Ibsens stykke ''Peer Gynt'', hvor Gynt oppreist styrer hesten sin, over en islagt innsjø, med sin mor liggende i dødsleie bak i vognen til hesten. Venstre arms positur kan tolkes som at Gynt tviholder fast til Grane, en kald vinterdag. Det er på Grane Gynt reiser langt avsted i drømmene sine, og denne fiktive bevegelsen er visuelt tilstede i skulpturen der den hevede armen skaper bevegelse og dynamikk i komposisjonen. | ||
| + | |||
| + | Sundbye henter ofte temaer fra teater og ballett til sine verk. Gjennom bronseskulptur fanger hin øyeblikk fra disse stykkene. Selve posituren av skulpturen forteller mye om verkets originale tittel Rapp deg, Grane, min traver, som er et sitat fra Ibsens stykke Peer Gynt, hvor Peer prøver å distrahere moren under dødsleie. I denne scenen forteller han moren sin en aller siste skrøne: en som gir henne håp om en lykkelig slutt i Soria-Moria slott. Hvor Peer rir over fjorden med henne på hesten sin, Grane. Selv om mor Åse og Peer sitt forhold var hovedsakelig komplisert, så er kjærligheten fortsatt der. Dette var en siste gang hvor Peer prøver å gjøre moren stolt, men det var også den første gangen mor Åse ikke skjelte han ut pga. hans løgner. Han tar farvel med en kvinne som stort sett alltid har vært opptatt av seg selv. Hun motsier konstant sine egne ønsker ovenfor hans karakter, som har etterlatt han forvirret i sin selvfølelse. Dermed blir dette en veldig følelsesladet scene, som vises tydelig ovenfor skulpturens uttrykk. | ||
| + | |||
| + | Når man ser på hans klær så legger man merke til at de er altfor små. Dette kan være fordi at i dette øyeblikket så har Peer, i mors øyne, vokst ut av sin barndom. Dette er øyeblikket hvor hun endelig kan være stolt av sin sønn, og ikke tenke på han som den ubrukelige gutten han var. Dog han i ettertid beviser på ny at han fortsatt har den evigvarende barnslige mentaliteten. | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2016 kl. 20:44
Nina Sundbyes skulptur Rapp deg, Grane min traver (1976) skal fremstille Henrik Ibsens kanskje mest kjente karakter Peer Gynt.[1] Den frittstående skulpturen er formet i leire, deretter støpt i bronse, og kan sees fra alle vinkler.
Skulpturen ble kjøpt inn av Universitetet i Oslo i 1981, og har siden den gang stått ute på Blindern.[2] Den er idag plassert nordvest for Georg Sverdrups hus. Dimensjonene er hendholdsvis 200cm i høyden, 60cm i bredden og 70 cm i dybden.[3]
Motiv- og formalanalyse
Skulpturen er figurativ, og det er tydelig at den fremstiller et menneske. Høyre arm henger ned langs midjen, mens den venstre er hevet. Bena er spredt og knærne er bøyde innover. Hendene er overproporsjonerte uten særlige detaljer, mens hodet, også uten særlige detaljer, står mer i proporsjonal overensstemmelse med den øvrige kroppen. Håret er formet som en hjelm, og klærne fremstår slitte.
De spredte bena og noe bøyde knærne skaper spenning i skulpturen. Det stiger en diagonal akse i vridningen i kroppen fra høyre fot og ut i venstre arm. Denne aksen påpeker asymmetrien i kunstverket; de positive og negative volumene. De negative volumene som dannes mellom knærne og på venstre side under armen skaper bevegelse og åpenhet i komposisjonen. Positivt volum dominerer på høyre side, og bidrar til at skulpturen oppfattes mer stabil.
August Rodin, en fremtredende representant for impresjonistisk skulptur, som har stor innflytelse på Sundbyes utførelse, tenkte på lys som kilden til avsløringen av en gjenstands form.[4] Rapp deg, Grane, min travers plassering i friluft muliggjør en slik avsløring, som avhengig av tid på døgnet, vil gi seg til kjenne ulikt for betrakteren. Det er mulig å tenke seg at disse ulike inntrykkene vi får av skulpturen i løpet av et døgn kan knyttes opp mot Gynts foranderlige sjeleliv. Dessuten utspiller det seg en dramatisk effekt når dagslyset leker seg der overflaten bukker og folder seg inn og ut.
Behandlingen av bronseskulpturen, som originalt var gjort i leire, ser man tegn på fingeravtrykk i utformingene. I tillegg til en slik sensuell teknikk, har Sundbye også tatt til bruk uferdige, hardere teknikker introdusert av store moderne skulptører som Auguste Rodin, der bruk av øks og kniv kommer i god harmoni med ikonografien.[5]
Ikonografi
Sundbye henter ofte temaer fra teater og ballett til sine verk.[6] Gjennom bronseskulptur fanger hun øyeblikk fra disse stykkene. Selve posituren av skulpturen forteller mye om verkets originale tittel Rapp deg, Grane, min traver, som er et sitat fra Ibsens stykke Peer Gynt, hvor Gynt oppreist styrer hesten sin, over en islagt innsjø, med sin mor liggende i dødsleie bak i vognen til hesten. Venstre arms positur kan tolkes som at Gynt tviholder fast til Grane, en kald vinterdag. Det er på Grane Gynt reiser langt avsted i drømmene sine, og denne fiktive bevegelsen er visuelt tilstede i skulpturen der den hevede armen skaper bevegelse og dynamikk i komposisjonen.
Sundbye henter ofte temaer fra teater og ballett til sine verk. Gjennom bronseskulptur fanger hin øyeblikk fra disse stykkene. Selve posituren av skulpturen forteller mye om verkets originale tittel Rapp deg, Grane, min traver, som er et sitat fra Ibsens stykke Peer Gynt, hvor Peer prøver å distrahere moren under dødsleie. I denne scenen forteller han moren sin en aller siste skrøne: en som gir henne håp om en lykkelig slutt i Soria-Moria slott. Hvor Peer rir over fjorden med henne på hesten sin, Grane. Selv om mor Åse og Peer sitt forhold var hovedsakelig komplisert, så er kjærligheten fortsatt der. Dette var en siste gang hvor Peer prøver å gjøre moren stolt, men det var også den første gangen mor Åse ikke skjelte han ut pga. hans løgner. Han tar farvel med en kvinne som stort sett alltid har vært opptatt av seg selv. Hun motsier konstant sine egne ønsker ovenfor hans karakter, som har etterlatt han forvirret i sin selvfølelse. Dermed blir dette en veldig følelsesladet scene, som vises tydelig ovenfor skulpturens uttrykk.
Når man ser på hans klær så legger man merke til at de er altfor små. Dette kan være fordi at i dette øyeblikket så har Peer, i mors øyne, vokst ut av sin barndom. Dette er øyeblikket hvor hun endelig kan være stolt av sin sønn, og ikke tenke på han som den ubrukelige gutten han var. Dog han i ettertid beviser på ny at han fortsatt har den evigvarende barnslige mentaliteten.
