Forskjell mellom versjoner av «Hester og svevende mann»
Linje 7: | Linje 7: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
− | Verket Hester og svevende | + | Verket ''Hester og svevende mennesker'' er et resultat av langt arbeid og en søken etter riktig materialer og teknikk.<ref name=":0">Brun, |
− | Frans Widerberg. 40</ref> Hans-Jacob Brun forteller at; «…Widerberg i 1970 fikk i oppdrag å utsmykke ev vegg for Universitetet på Blindern.»<ref name=":0" /> Verket ble | + | Frans Widerberg. 40</ref> Hans-Jacob Brun forteller at; «…Widerberg i 1970 fikk i oppdrag å utsmykke ev vegg for Universitetet på Blindern.»<ref name=":0" /> Verket ble utformet noen år etter åpningen av Harriet Holters huset (1966) og kunstneren tok i betraktning byggets interiør når han skapte det. |
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
− | Satt i sammenheng med resten av Frans Widerbergs kunstproduksjon skiller '' | + | Satt i sammenheng med resten av [[Frans Widerberg|Frans Widerbergs]] kunstproduksjon skiller ''Hester og svevede mennesker'' seg ut fra andre verk i forhold til det formalestetiske, selv om tema og motiv er det samme. De sterke, rene primærfargene (rødt, gult og blått) er byttet ut med jordfarger, og bildet blir dermed neddempet i forhold til det ekspressive fargerike utrykket Widerberg frem til i dag har latt dominere sin billedkunst. I tillegg er den upolerte murveggen som danner rommet til motivfigurene i ''Hester og svevene mennesker'' tung og fargeløs i forhold til de lette, kosmiske og drømmeaktige rommene Widerberg har gjort til sine karakteristiske motivvalg. |
''Hester og svevende mennesker'' er et av mange utsmykningsoppdrag Frans Widerberg har utført. Blant de andre er et 13 meter høyt tredelt maleri med tittelen ''Midnattssol'' | ''Hester og svevende mennesker'' er et av mange utsmykningsoppdrag Frans Widerberg har utført. Blant de andre er et 13 meter høyt tredelt maleri med tittelen ''Midnattssol'' |
Revisjonen fra 25. okt. 2016 kl. 21:39
Bakgrunn
Verket Hester og svevende mennesker er et resultat av langt arbeid og en søken etter riktig materialer og teknikk.[1] Hans-Jacob Brun forteller at; «…Widerberg i 1970 fikk i oppdrag å utsmykke ev vegg for Universitetet på Blindern.»[1] Verket ble utformet noen år etter åpningen av Harriet Holters huset (1966) og kunstneren tok i betraktning byggets interiør når han skapte det.
Kontekst
Satt i sammenheng med resten av Frans Widerbergs kunstproduksjon skiller Hester og svevede mennesker seg ut fra andre verk i forhold til det formalestetiske, selv om tema og motiv er det samme. De sterke, rene primærfargene (rødt, gult og blått) er byttet ut med jordfarger, og bildet blir dermed neddempet i forhold til det ekspressive fargerike utrykket Widerberg frem til i dag har latt dominere sin billedkunst. I tillegg er den upolerte murveggen som danner rommet til motivfigurene i Hester og svevene mennesker tung og fargeløs i forhold til de lette, kosmiske og drømmeaktige rommene Widerberg har gjort til sine karakteristiske motivvalg.
Hester og svevende mennesker er et av mange utsmykningsoppdrag Frans Widerberg har utført. Blant de andre er et 13 meter høyt tredelt maleri med tittelen Midnattssol som strekker seg over fire dekk på Hurtigruta og en glassutsmykning på Kastrup flyplass i København. Widerbergs kunst passer godt til både gallerirommet og som offentlig utsmykning, da formspråket han benytter appellerer til et bredt publikum. De omhandler det menneskelige sjelelivet; noe universelt vi alle kan relatere til.
Frans Widerberg befant seg i et kunstmiljø i Norge på 60 og 70-tallet som i høy grad var preget av nonfigurativt, abstrakt maleri med kunstnere som blant andre Inger Sitter, Lars Tiller og Odd Tandberg som sentrale representanter. Likevel valgte Widerberg å holde fast ved sin figurative malerstil.
Referanser
Bibliografi
Brun, Hans-Jacob «Frans Widerberg». Oslo: Tanum-Norli. 1978