Forskjell mellom versjoner av «Jernbanefaun»
(→Kontekst) |
(→Jernbanefaun er et relieff på 290x420 cm laget av Fritz Røed i 1960 og endret i 1995.) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Motiv == | == Motiv == | ||
| − | + | ''Jernbanefaun ''er et relieff på 290x420 cm laget av Fritz Røed i 1960 og endret i 1995. | |
| − | |||
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2016 kl. 22:07
Innhold
Motiv
Jernbanefaun er et relieff på 290x420 cm laget av Fritz Røed i 1960 og endret i 1995.
Formalanalyse
Ikonografi
Kontekst
Kunstverket følger byggets kulturelle historie og skifter ikke fysisk plass. Byggets kulturelle forandring består av et eierskifte i 1991 mellom NSB lokomotivskole til UiO sitt eierskap, 4 år etter utfører Fritz Røed en bruksendring av kunstverket i forbindelse med innsettelse av 2 nye vinduer på veggen hvor kunstverket står, denne forandringen går ut på at ornamentene rundt ‘‘faunen’’ blir byttet ut. Fra et linje- og tunnelornament til sommerfugler og flyge-fisk. Den første utformingen fra 60-tallet har en åpenbar referanse til NSBs pensum, mens det nye utsende får et mye friere referanseverk. Opp til 60-tallet hadde norske skulptører vært engasjert i monument fasen, da etterkrigs Norge hadde et enormt behov for både å stadfeste seg som et land med egen identitet og historie og slik ta avstand til verdenskrigens homogene ensartede kunstforestilling, samtidig som dette var en fortsettelse på unionsoppløsningens identitetbyggende tanker, men også å lage monument over alle falne nordmenn fra krigen. Kravene til disse skulpturene var gjerne akademiske, men i løpet av 60-tallet fikk imidlertid norsk skulptur utfolde seg i modernismen, - en gren malerne i Norge hadde utforsket en stund alt. Inngangen til modernistisk skulptur var igjennom deformering innad tradisjonelle rammeverk,[1] noe som stemmer godt overens med jernbanefaun. Det nasjonale identitets byggende forsøket på å skape et nordisk kunstuttrykk[2] er en kontinuerlig strømning igjennom historien, før hadde dette ofte handlet om hva som skulle avbildet (fjell, fjord og historiske malererier), men på 60-tallet handlet debatten om hvordan motivet skulle se ut og følgelig bedømmes, på mange måter en strid for og imot modernismen. Debatten tok for seg hvorvidt teknisk kvalitet skulle bedømmes[3] etter om kunst lignet på hva det skulle avbilde eller hvorvidt det skulle bedømmes etter kreativ abstraksjon av det formale, og dermed om kunst hadde sin verdi ut ifra sin referanse til sitt motiv eller en egenverdi. Modernismen innebar en åpen uenighet om hvordan kunst skulle se ut, noe som åpnet for en demokratisering av kunst, hvor de to retningene kunne leve parallelt. Som mulig gjordet det brede mangfoldet av ulike uttrykksformer og stadige nye forsøk på fornyelse som skapte nye sub-retninger innenfor alle kunstgrener som kjennetegner modernismen.[4] Etterkrigstidens store behov for boligtuttbygging ble benyttet som en arena for å formidle kunst i det offentlige rom.[5]
Fortsettelse kommer, kilder kommer. Takk for tålmodigheten.
