Fisketorvet
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
Maleriets komposisjon består av dikotom ironi av ville rette linjer mot den kjølige og varme fargebruken, vel bekreftende av samtidens holdninger i det moderne samfunnet. Maleren lener seg på koloristisk fargebruk[1], ved bruk av rene, sterke, ubearbeidede friske sorbet-lignende farger for et mer selvstendig uttrykk. Det er slik at maleren prøver tydelig å aksentuere[2] fargene gul, rød, oransje, blått og grønt jevnt over i de rette vinklede og mørke konturene. Liknende den spanske kunstneren Picasso, lener Storsteins maleriske talent seg på bruken av klare, sterke fargers grenseløse buede konturlinjer[3]. Detaljene[4] er herav gjennomtenkte og bekrefter bildets gjennomførte budskap i harmoni til dets ambiente[5]. Lokalfargene på de arkitektoniske byggverkene er nøytrale, selv om de kan være gule, gylne i tonen eller brune av forskjellige valører[6]. Det er en sen ettermiddag, men det spiller mykt sollys gjennom forskjellige deler av byen. Det livlige spillet av skygge og lys spiller rikelig frem både kalde og varme fargenyanser på tak og husvegger. Fargene på de arkitektoniske byggverkene er stort sett nøytrale[7] med mye grå- og bruntoner, men brutte[8] ved at de er tilført kulør eller lyshet i tonen, slik at fargene enten dempes eller forsterkes. Selv om det er en del bruk av varme farger[9] som ligger i den røde eller gulrøde delen av fargespekteret med brune, røde eller gule undertoner og kalde farger[10] fra den blå delen av fargespekteret med et fjernere uttrykk enn de varme fargene av blågrønne og blåfiolette undertoner. Kunstneren uthever en forskyvning i figuren til høyre for bildet og for midtfigurens høyre arm. Storstein er mye opptatt av form, farger og komposisjonell enhet, men ønsker å bevare et individualistisk særpreg hos figurene i bildet[11]. De duse pastellfargene, er et produkt av tilført hvitt i kalde eller varme farger for disse duse kremaktige fargene[12]. Det er så og si fargebruken som definerer maleriet og bekrefter bevegelsene. Maleren bruker en kombinasjon av lineære[13] og maleriske metoder. Komposisjon, forrang og perspektiv med fokus på klare tydelige linjer og konturer samt flatevirkninger. Dette betyr at den fysiske formen ikke er forskjønnet[14], altså at innholdet ikke er poetisert[15].
Innholdsanalyse
Kunsthistorisk plassering
Litteratur
Her listes bøker og evt artikler opp etter chicago-malen.
[1]Mørstad, Malerileksikon, 151.
[2]Mørstad, Malerileksikon, 14.
[3]Thorud, 2020.
[4]Mørstad, Malerileksikon, 64.
