Bøddelens lunsj
Bøddelens lunsj er malt av den norske kunstneren Bjørn Carlsen. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet
Innhold
Motivbeskrivelse
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord, den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne figuren henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripet kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv, stolbena kan ses gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.
Formalanalyse
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på opphøydningen som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet syntes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon.
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte kvinnen og bøddelen foran. Og med de simplifiserte flatene med mangle på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimasonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skittene fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementer fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskureren skjønner handlingen. Komplementer farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransj og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av Vincent Van Gogh i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.
Innholdsanalyse
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe". Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere.
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som Seksualsex, Kadaveret suges og Narkotisk orgasme. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.
Kontekst
Norsk kontekst
Europeisk kontekst
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og post-impresjonisme[1], to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malersett du kunne ha på ryggen[2]. Dette gjorde det mulig å en plein air (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som istedetfor hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemisten Michel-Eugène Chevreul[3] og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling.
Post-impresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismes ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.[4] Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Paul Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen.
Surealism.
Inspirasjon
Francis Bacon
Vincent van Gogh og Paul Cézanne
Norske: Lars Hertervig, August Cappelen, Evard Munch, Arne Ekeland og Knut Rose
(delete this: du trenger ikke å skrive om hver og en av disse, men det som du syns er relevant. Det står litt om Gogh og Cézanne i Europeisk kontekst)
Litteratur
Fullstendig oppføring
