Henrik Sørensen
Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962. Gift med Gudrun Cleve. Maler kjent for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder.
Sørensen flyttet til Norge som tolvåring med sin far som var sagbruks-bestyrer. Fra 1904 var han elev ved flere tegne- og maleskoler i Europa og debuterte i 1904 også på Høstutstillingen, da med et landskaps-maleri. Viktigst for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris hvor han sammen med flere andre norske og svenske kunstnere på slutten av 1908 og våren 1910. Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk. De norske Matisse-elevene kom til å markere seg sterkt i sin samtid her hjemme.
Sørensens Svartbekken fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon.
Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv, en engasjert samfunnsdebattant med en sterk personlighet. Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement, sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi.
Les om Henrik Sørensens verk Arbeid, administrasjon, fest.
Bibliografi
Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Nasjonalgalleriet, Oslo: Universitetsforlaget A.S, 1986
Reidar Revold, Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 2.bind, Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1953.