Steinbryter
Innhold
Faktaopplysninger
Verket Steinbryter er en av seks skulpturer som kalles Bygningsarbeiderne som ble utført av den norske billedhoggeren Per Palle Storm i perioden 1950 – 1960. Steinbryter var den siste skulpturen som ble laget i serien. I likhet med øvrige skulpturer er den støpt i bronse og står på en sokkel av stein. Verket er 240 cm høy, 100 cm bred og 100 cm dyp. Steinbryter og de andre bygningsarbeiderne står på sørsiden av Oslo Rådhus. Verket er frittstående og plassert i flukt med toppen av steintrappen som leder opp til inngangspartiet på sjøsiden av Rådhuset. Det var planlagt at fire av de seks bygningsarbeider-skulpturene skulle stå i rådhussalen foran sydveggens malerier av Henrik Sørensen, de to andre foran Alf Rolfsens freske. På grunn av motstand fra Henrik Sørensen ble skulpturene plassert utendørs.[1]
En Steinbryter i mindre målestokk ble utstilt på Høstutstillingen i Oslo to år før den endelige skulpturen sto ferdig i 1960.
Steinbryter og de øvrige skulpturene er leses som en hyllest til norske arbeidere generelt, og spesielt til de arbeidere som bygget Rådhuset i perioden fra 1931 – 1950.
Motivbeskrivelse
Skulpturen forestiller en steinbryter i forstørret helfigur. Stilen er naturalistisk. Det er en middelaldrende mann som er delvis påkledd, og han har en løsthengende bukse. Buksen sitter stramt om midjen. Han har støvler på beina som er solid plantet i bakken mellom noen steiner. Rundt halsen har han knyttet et lite tørkle. Overkroppen er naken. Over venstre skulder henger jakken som skjuler venstre arm. I høyre hånd holder han et mer enn to meter langt, solid spett som hviler på bakken på innsiden av høyre fot. Skikkelsen står i kontrapoststilling[2] med tyngden på venstre fot og balansestøtte på høyre fot. Kroppen er kraftig bygget, og virker tung og ruvende. Mannen er korthåret slik at hodeskallens form er tydelig, halsen er kort og kraftig. Ansiktet er kraftig og ovalt. Pannen er tenksomt rynket, og mannen ser fremover litt til høyre, med fast og selvsikkert blikk.
Formal oppbygning
Steinbryter, i likhet med de andre arbeiderne i rekken, er støpt i bronse. Overflaten er ujevn og ru. Horisontale formbeskrivende linjer er en linje mellom de to buksebrettene, en tykk linje som markerer bukselinningen som sammenfaller med midjen.
Den mørke fargen på bronsen trer frem mot den noe lysere bygningsmassen i bakgrunnen. Skulpturen har en utpreget frontal virkning. Skulpturen er plassert i naturlig belysning fra sør og sørvest, det innebærer at en betrakter vil, større del av dagen, se skulpturens frontside i optimal belysning.
Kunstnerisk var han en innbitt naturalist som han selv sa.[3] Han fikk sin første og private opplæring i to år, 1927 til 1929, av de spanske billedhoggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler i Buenos Aires, hvor han vokste opp.[4]. Disse billedhuggerne var tradisjonalister, og tok utgangspunkt i den gresk-romerske naturalistiske billedhogger-tradisjon. Senere ble han inspirert av billedhoggeren Auguste Rodin (1840 – 1917).
Om Per Palle Storm
Per Palle Storm var sosialist av overbevisning og tilhenger av Arbeiderpartiet. På en måte ble han nesten en billedhogger for den norske arbeiderbevegelse. Han har bl.a laget skulpturer av Martin Tranmæl, en av de mest betydningsfulle lederne i bevegelsen på den tiden. Han har også utformet monumentet Arbeiderbevegelsens pionerer på Yongstorvet i Oslo, og en skulptur av statsminister Nygaardsvold som var statsminister fra Arbeiderpartiet i Trondheim. Fra 1930 årene og fremover til begynnelsen av 1960 tallet var norsk samfunnsutvikling politisk sett preget av sosialdemokratisk tankegang.
Både i Tyskland under nazistene og i Sovjet under kommunismen ble kunsten stilt i den politiske propagandas tjeneste. Her ble arbeideren hyllet som politisk symbol i maleri og i gigantiske naturalistiske skulpturer ofte overdimensjonert både stilistisk og fysisk. Per Palle Storm hadde også ofte arbeideren som utgangspunkt for sin kunst men ble aldri en politisk propagandist.
Referanser
- ↑ Storm Bjerke, Øivind. Per Palle Storm. Oslo: Labyrinth Press, 2011.
- ↑ Mørstad Erik. Skulpturleksikon. Oslo: Unipub forlag. 2007.
- ↑ Brun Hans-Jacob, Bøe et. al. Norges Kunsthistorie, bind 7 - inn i en ny tid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.1983.
- ↑ Store norske leksikon. Per Palle Storm – en utdypning. Norsk biografisk leksikon .fckLR Tilgjengelig på http://snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning#menuitem1fckLR[oppsøkt 2.02.2012]
