Panorama

[ Denne siden fylles med innhold i løpet av høsten 2015. ]

Brit Fuglevaag, Panorama,1971. Foto: Arthur Sand.

Billedveven Panorama (1971) av den norske tekstilkunstneren Brit Fuglevaag finner vi i den gamle kantinen i Kjemibygningen ved Universitetet i Oslo. Universitetet hadde et kunstnerisk råd på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet i forbindelse med Blindernutbyggingen. Universitet bestilte dette verket av kunstneren via det kunstneriske rådet. Kjemisk institutt tok initiativ til innkjøpet, og verket er laget for endeveggen i Kjemikantinen.

Tekstilkunst er alt som har med fremstillingen av forskjellige tekstiltyper som for eksempe farging, strikking, hekling, veving og spinning.

Formalanalyse

Når man kommer inn i kantinen og ser verket på avstand, vil man få inntrykk av at verket har et geometrisk formspråk. Derimot når man ser verket nærmere, merker man at det faktisk har et organisk formspråk, sannsynligvis på grunn av de tekstile fibrene som gir et naturlig uttrykk. Man opplever at hver fiber har sitt eget materialuttrykk.

Ta en del av veven (Ill. 1) som et eksempel. Den venstre delen er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen er vevd av tynn tråd. Begge trådene har omtrent samme farge, men man ser tydelig forskjellige uttrykk mellom de to. Den tykke tråden er ekspressiv, mens den tynne tråden er mer behersket. Ta en annen del (Ill. 2) som et eksempel. Den venstre delen som er lyseblå, er vevd av tykk tråd, mens den høyre delen som er lys rosa, er vevd av tynn tråd. Vanligvis regnes blått som en kald farge, og rosa regnes som en varm farge. Man kunne derimot få inntrykk av at den tykke ulltråden som er lyseblå, er varmere enn den tynne tråden som er lys rosa. Det er antagelig fordi vi har en varmere og lunere fornemmelse ut fra en erfaringskompetanse med ullfibre. Og dessuten oppfater vi den tynne tråden som kjøligere gjennom dens glattere overflate. De ulike trådene som har ulike egenskaper, gir på den måten naturlige ujevnheter i vevens overflate og skaper små bevegelser i verket, og dermed skulle man si at veven har et organisk formspråk.

Som Hjørdis Danbolt mener følgende om hennes debutarbeid, billedveven Komposisjon: «Det var det tekstile uttrykk denne debutant la vekt på. En billedvev er ikke et maleri overført til et tekstilt materiale, men et selvstendig kunstverk hvor de tekstile kvaliteter er uttrykksbærende.», kan man også se dette særtrekket ved Panorama. De trådene i ulike tykkelser og ulike teksturer, det vil si «de tekstile kvaliteter», skaper en taktil overflate som gir uttrykk på en annerledes måte enn maleriets overflate gjør. Dette vil bidra til en særpreget opplevelse av billedveven Panorama.

Til tross for at det er en rekke ulike farger skulle man si at det er harmoni i enhet. Sterke farger som rødt, blått og svart er for eksempel plassert ved siden av hverandre, derimot vil man få inntrykk av at det er en behersket tone i veven. Verket er vevd i ull med renning av lin. Det er trolig takket være disse naturfibrene som gir en naturlig tekstur og skaper en harmonisk stemning.

Kontekstanalyse og tolkning

Tittelen Panorama

Når man for eksempel ser utsikt (panoramautsikt), blir formene som er langt bort, geometriserte og blir abstrakte former. Veven er relativt stor, og betrakteren må stå på en viss avstand for å se hele veven. Denne opplevelsen er som å se panoramautsikt, skulle man si. Begrepet i tittelen skulle ligge i det. Man skulle også si at tittelen konnoterer verkets avlange form (Sideforholdet er omtrent 1:2.94.).

Plassering av Panorama

Veven henger på fondveggen som er hvit i Kjemikantinen, og samspiller godt med de andre teglveggene. Verket er i studentkantinen der det vanligvis hersker en lun og avslappet stemning. Man opplever kunst i et slikt miljø på en annerledes måte enn på et museum. Kunstverket oppleves som en del av hverdagslivet til studenter og harmonerer med omgivelsene og stemningen. Selv om den gamle kantinen ikke brukes lenger som kantine, skaper verket fremdeles harmoni i studentmiljøet.