Labrofossen ved Kongsberg

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Fearnley. Labrofossen ved Kongsberg. 1837. Olje på lerret. 150 x 224 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Labrofossen ved Kongsberg (1837) er et maleri av den norske kunstneren Thomas Fearnley (1802-1842). Maleriet er utført i olje på lerret (150 x 224 cm) og har vært i Nasjonalgalleriets eie siden 1839.

Motivbeskrivelse

Bildet viser en dramatisk foss, full av tømmerstokker flytende rundt. Det er en tydelig for-, mellom- og bakgrunn i bildet. Forgrunnen består av to trær på venstre side, festet til et berg som strekker seg hele veien til andre hjørne av bildet. Dette skaper en slags ramme rundt mellom- og bakgrunnen, som er fossen, fjell og himmel. Lyskilden er utenfor bildet, trærne i forgrunnen er tydelig belyst fra venstre side, noe som kan tyde på at solen her er på vei opp eller ned, avhengig av kompassretning. I høyre hjørne av forgrunnen sitter en ørn og hviler på en av de mange tømmerstokkene som har samlet seg. Hvis vi går inn på små detaljer kan vi på venstre side av fossen i bakgrunnen kan vi se to menn utføre den tilsynelatende farlige jobben med å åpne en mulig tettelse av tømmerstokker som kan se ut til å ha forekommet. Vi kan også se lenger ovenfor mennene, en kvinneskikkelse med et barn ved sin side. Kvinnen ser ut til å blåse i et slags horn, kanskje for å signalisere at middagen var klar, i og med at det var vanlig på denne tiden at kvinner hadde ansvar for hus og barn.[1] Menneskene i bildet er ubetydelig små og synes nesten ikke, dette er typisk for nasjonalromantikken da det er naturen som er i fokus, noe Fearnley klart fremstiller.(2) På venstre side av fossen kan man og se en til husstand. Vi kan se et glimt av himmelen som er så godt som dekket av relativt mørke skyer, som også er med på å skape skyggene i bildet. Fjellene deles av fossen i midten og er dekket av tettpakket skog og berg.

Samtid

Thomas Fearnley ble født i 1802, Norge ble frigjort fra Danmark i 1814 og bildet ble malt i 1837. Som undertrykt nasjon hadde fortsatt mye å by på (skilte Norge fra Danmark), blant annet en rik kulturarv – middelalderen? men spesielt ble det referert til Norges storslåtte og nådeløse natur (Store Norske Leksikon online , s.v. "Nasjonalromantikk".) Norges natur ble tidligere sett ned på, men vill og utemmet natur fikk ny betydning, som følelses landskap under romantikken. Norge hadde ikke egne kunstnerskoler, så Fearnley måtte til København for utdannelse.

Sjanger

Labrofossen + Tømmerfløting

Formale Virkemidler (symbolikk)

Malt i England, Nasjonalgalleriet....

Bibliografi

Eksterne lenker

http://www.nasjonalmuseet.no/

https://nbl.snl.no/Thomas_Fearnley_-_1

Referanser

(1) Lønnå, «Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913»  snl.no, 31.03.2015, https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 (08.09.2015)

(2) Lem, Gunn Hild. Nasjonalromantikken 11.09.2015 https://snl.no/nasjonalromantikk (13.10.2015)
  1. Lønnå, «Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913» https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913