Testside
At alle disse temaene som handlet om det som kunne ses og oppleves ble vel mottatt av publikum er en overdrivelse. De gjenkjennelige scenene ble i noen tilfeller realismens dilemma. Kunstnerisk dristighet og det usedvanlige i temavalg kunne av og til forveksles – til og med av kunstnerne selv. Det å ville skildre tidligere tabubelagte/marginaliserte hendelser i maleriet, var ikke ensbetydende med at publikum eller jurymedlemmer syntes det var verd å avbilde. Eksempler på dette finner blant annet i München-maler Olav Rustis PPT 8: Kone med katt – som ble refusert av juryen i Kristiania kunstforening. At en maler med akademiutdannelse ble refusert, var uhørt, og Otto Sinding skrev et innlegg i Morgenbladet – som var en krass kritikk av foreningens kunstfaglige kompetanse.[1] Det er verd å minne om at Kristiania kunstforening den gang, var landets mest ansette og respekterte kunstforening, og en av de svært få utstilingsmulighetene som fantes i landets hovedstad. Sinding skriver at juryen ”ikke med Maktbud [kan] udelukke som slet , hva andre moske (kanskje) mer kompetente Dommere finder godt”. Den kompetente dommeren han sikter til er professor Lindenschmidt ved akademiet i München.[2] En anomym[3]
Uidwfioiddet jldjpopækædskvopeøkfjlss. Iodjåp.[4]