Historien

Edvard Munch, Historien, 1911-1916. Olje på lerret, 448 x 1163 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.

Introduksjon kommer. Malt av Edvard Munch

Innhold

1 Kontekst
2 Beskrivelse
3 Formalanalyse
4 Tolkning - Anas
- 4.1 Symboler
5 Vitalismens inflytelse
6 Materialer og bevaring
7 Bibliografi
8 Eksterne lenker
9 Referanser

Kontekst

Historien er ett av totalt 11 malerier som utgjør Edvard Munchs utsmykning av Universitetets Aula, festsalen som ble bygget i Domus Media i anledning Universitetet i Oslos 100-årsjubileum i 1911. Bildet dekker nesten hele lengden av Aulaens vestvegg. Midt imot er det like store maleriet Alma Mater og sentralt på fondveggen henger salens hovedblikkfang, Solen. Maleriet må ses i sammenheng med at det er malt for en større utdanningsinstitusjon i Norge. Kunsthistoriker Patricia Berman sier at feiringen av 100-årsjubileet og Aulamaleriene som prosjekt viser den norske kultur- og kunnskapsnasjonens optimistiske unge år, og forteller om nasjonens begynnelse.^[1]

Aulamaleriene kom til etter en utsmykningskonkurranse som ble utlyst i 1909, der Edvard Munch var en av kunstnerne som ble invitert til å søke. Han fikk oppdraget med å dekorere Aulaen først etter to jury-runder, men det hersket fortsatt stor skepsis i utsmykningskomiteen. Mange av jurymedlemmene mente at Munchs stil var for kontroversiell, og flere ville helst hatt mer klassiske dekorasjoner på aulaveggene. At bildene likevel til slutt kom på plass i 1916, skyldtes delvis at private bidragsytere besørget finansiering av verkene som en gave til universitetet, og delvis at komiteen lot seg påvirke av publikums positive reaksjoner på Munchs arbeid.[1] Munch arbeidet med utsmykningen i årene 1909 til 1916. Både Solen og Historien ble malt mens Munch oppholdt seg i Kragerø. Han hadde flyttet dit etter et nervesammenbrudd i 1908, som han ble behandlet for på en klinikk i København. I møtet med menneskene og naturen i den fredlige, lille kystbyen Kragerø har det blitt sagt at Munch fikk fornyede livskrefter. Han bygget et utendørsatelier der han spente opp lerretene og arbeidet med de enorme bildene.[2] Senere kjøpte han Ramme gård i Hvitsten, hvor han hentet inspirasjon til det tredje monumentalmaleriet, Alma Mater, og malte det ferdig der. Historien ble malt parallelt med at strømningen vitalismen fikk inntog i Europa.

Beskrivelse

Om Historien sa Edvard Munch selv at bildet “viser i et fjernt og historisk virkende landskap en gammel mand fra fjordene, som har slidt sig frem gjennem tiderne, nu sitter han fordypet i rike minder og fortæller til en liten betat gut”.^[2] En gammel mann sitter på en stein sentralt i bildet. Den gamle har slitte arbeidsklær; gule bukser med lapper på knærne, en stor blå og hvit busserull og en rød, berettliknende lue. Han holder hendene fremfor seg som i gestikulering, øynene er sammenknepet og ansiktet viser at han er dypt konsentrert om sin egen fortelling. Ved siden av mannen, halvveis stående, halvveis sittende, følger en storøyd liten gutt spent med på det den gamle har å si. Gutten har lyseblå skjorte og mørkegrå bukser. Han er barbent og støtter seg fortrolig med høyre hånd på mannens venstre kne. Den andre hånden løfter han som i et slags forsøk på å imitere den gamles håndbevegelser. De to sitter under et eldgammelt eiketre som er så stort at grenene favner hele den øvre langsiden av bildet i bredden, og høyden kan man bare ane, fordi treet strekker seg ut av billedrammens øverste kant. De kraftige røttene er synlige, griper om bakken og graver seg ned i jorda, nesten som enorme fingre. Mannen og gutten sitter på en solid, halvsirkelformet steinformasjon som kan ha oppstått naturlig, eller kanskje den har vært hugget ut av tidligere generasjoner. De ser ut til å befinne seg på en høyde med utsikt over et ubebygget, nordisk kystlandskap uten tydelig sted- eller epokeangivelse. Bak dem ligger øyer og holmer langs en fjordarm som strekker seg helt ut mot det åpne havet. Horisonten kan skimtes bak guttens hode.

Formalanalyse

Munch har laget kortfattede notater om maleriene sine og fremgangsmåtene han brukte i utførelsen av Aulamaleriene. Her skriver han om lerret og farger, og om selve prosessen med malingen. Han noterer blant annet om lerretene: ”Jeg lod det bedste ærred komme fra Holland” samt ”De er malte på Block-Bryssel kæmpelærred”. Maleriene i Aulaen har til felles at de alle er grundert. Historien har en nokså tykk og solid grundering hvor fargene varierer mellom gråhvite og grågule nyanser. Malerikonservator Svein A. Wiik, som forfattet restaureringsrapporter fra 1973 og 1986 om Aulamaleriene, har notert at fargelagene på både Solen og Historien synes å være lokale undermalinger. Kombinasjonen av lerretstyper, de forskjellige grunderingene, og selve områdene der lerretet kun har blitt grundert, gir malerienes overflater en karakter vi kan si fremstår variert.^[3]

Munch skiller mellom kalde og varme farger i maleriet, som gir motivet en kontrastfylt effekt. Selve menneskene og det majestetiske treet som hviler over dem er malt i varmere farger og resultatet er at disse virker levende for oss i forhold til den kalde steingrunnen, havet og holmene rundt: altså det "ikke-levende" i bildet. I tillegg gir denne bruken av farger en følelse av dybde: mens bakgrunnen er malt i kjølige blågrå nyanser, er fargene varmere jo nærmere de kommer oss. Bakgrunnen virker også å være malt med mer utydelige linjer enn forgrunnen, noe som gir en effekt av at forgrunnen er i fokus mens bakgrunnen er i u-fokus. Resultatet er en fornemmelse av dybde og sentralperspektiv som passer monumentalkunsten godt.

Tolkning - Anas

Symboler

Vitalismens inflytelse

De lyse, livskraftige og utadvendte motivene i Aulamaleriene skiller seg sterkt fra Livsfrisen, som han hadde hatt som sitt største prosjekt før han fikk oppdraget for Universitetet. Dette kan skyldes at Munch etter århundreskiftet beveget seg i retning av Vitalismen. Vitalisme er en teori om at organisk liv ikke utelukkende kan forklares med fysisk-kjemisk lovmessighet, men at en metafysisk livskraft må legges til grunn. Man opphøyde det landlige, naturlige og sunne som en reaksjon mot industrialisering og urban dekadanse.Vitalismen som tendens innenfor billedkunsten i perioden 1890-1940, regnes ikke som en egen stilretning, men som kunstnerens uttrykk for en holdning til menneskets samspill med naturen og verdien av den iboende kraft i alt som lever. Munch bodde i flere perioder av sitt liv i Tyskland. Somrene 1907 og 1908 oppholdt Munch seg i den tyske badebyen Warnemünde ved Østersjøen. Her fant han åpenbart inspirasjon i de sterke strømningene innen vitalismen som preget store deler av det tyske intellektuelle og kulturelle miljøet han var en del av. Serien som Badende menn (1807) tilhører, er et eksempel på vitalistisk dyrking av mannskroppen, solen, helse og sunnhet. Bildene regnes som en viktig markør for Munchs kunstneriske stilskifte. I Auladekorasjonen visualiserer Munch mange av de grunnleggende vitalistiske ideene, og tydeliggjør sine filosofiske impulser fra vitalismen med bakgrunn i naturalisme, impresjonisme og symbolisme. Det symbolske innholdet i Munchs kunst, endres fra et mørkt, introvert og melankolsk selvstudium, til å bli en hymne til livets store krefter.[3]

Materialer og bevaring

Vi har i etterkant funnet notater av Edvard Munch som forteller oss valg av materialet og malings typen han har brukt på Historien og resten av Aula - maleriene. Munch har, i følge notatene, mest sannsynlig kjøpt lerret i flere omganger, i lin. Det ser ut som han har brukt hele atten lerret stykker fra åtte forskjellige tekstiler. Lerretstykkene består av to ulike vevemønster, halvparten i twill og halvparten i toskaftet. Som det også står i "formalanalysen", ble maleriene grundert med syv ulike grunderingstyper. I følge notatene til Munch, benyttet han oljemaling. ^[4]

I 1925/1926 gjennomgikk maleriene store forandringer når det kom til bevaring. Behandlingene inkluderte preparering av maleriets bakside, utskifting av rammer, rensing og fernissering av maleriets overflate. 1940 ble maleriene tatt ned ved at man kjærte av de ytterste kantene av motivet og oppspenningskantene. De ble så montert på rull og oppbevart på nasjonalgalleriet fra oktober 1941 til februar 1945, etter dette ble de oppbevart i Aulaens kjeller. Evakuering og lagring av maleriene var avgjørende for deres bevaring. Eksplosjonen og brannen i Aulaen i 1943 ville ha ført til total ødeleggelse av maleriene. I 1946 ble maleriene montert tilbake på plass. Sommeren 1957 ble maleriene renset igjen av nasjonalgalleriets konservator. Og ble, nok en gang, renset i løpet av sommeren 1973, men denne gangen av Universitetets konservator. Denne gangen innehold behandlingen en undersøkelse av maleriunderlag, grundering og farge. Man fikk ved hjelp av denne undersøkelsen råd om videre bevaring: forberedning av varmesystemet, filter på luftinntaket, rengjøring av gulv og møbler og isolasjon mellom maleriets bakside og vegg. Siste renseaksjon ble gjort i 1986, hvor bare Historien, Våkende menn i lysflommen og Solen ble renset for støv.^[5]

Bibliografi

Pettersen, Petra. ”Edvard Munchs seiersgang: Dekorasjonsutkast i halv størrelse.” eMUNCH Edvard Munchs tekster Digitalt Arkiv. http://www.emunch.no/ART_seiersgang.xhtml+-+.WbaPWa3JJBwh

eMUNCH Edvard Munchs tekster Digitalt Arkiv. ”Brev til Juryen for Aula-konkurransen.” Brevs. 334 (PN 250) Datert 01.08.1911. http://www.emunch.no/HYBRIDPN0250.xhtml+-+.WbaVKq3JJBw

Frøysaker, Tine. "Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå". Kunst og kultur Årg. 91, 1(2008): 5-9. Oppsøkt 19.10.17 http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/aula-prosjektet/bilder/KunstogKultur1.2008.PDF