Slindebirken
Innhold
Motivbeskrivelse
Formale virkemidler
Motivbetydning
Slindebjørka
Verket har fått sin tittel fra tilnavnet til bjørketreet som framstilles i maleriet. Bjørka sto ved gården Slinde ved Sognefjorden i Norge og fikk etterhvert kulturhistorisk betydning. Slindebjørka ble et populært motiv blant malere på begynnelsen av 1800-tallet, og dikteren Johan Sebastian Welhaven skrev også et dikt om treet;
Ved Sognefjorden paa gaarden Slinde,
der er den stolteste birk at finde.[2]
Det hevdes at treet vokste på en gammel gravhaug fra norrøn tid og ble ansett som et hellig tre.[3] I tillegg var beliggenheten attraktiv med fjorden og de norske fjellene i bakgrunnen.Fearnley besøkte gården for første gang i 1826.[4] Også kunstnerne J.C.Dahl og Johannes Flintoe besøkte Slinde for å male det samme motivet. Likevel er Fearnleys versjon det mest kjente i dag. Treet blåste ned i 1874. [5]
Kontekst
Samtiden
I første halvdel av 1800-tallets Europa var det spesielt to elementer som preget kunsten, det romantiske og det nasjonale.
Referanseliste
- ↑ Østby, Leif. Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo: Gyldendal, 1982, 62.
- ↑ Norske dikt på nett. Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven. Besøkt 10.09.2018 http://dikt.org/Det_fredede_tr%C3%A6
- ↑ Østby, Den store tradisjon, 51.
- ↑ [1] Østby, Den store tradisjon, 60.
- ↑ [1] Store norske leksikon på nett. S.v. “Slindebjørka”.
Eksterne lenker
Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009
Norske dikt på nett. Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven. Besøkt 10.09.2018 http://dikt.org/Det_fredede_tr%C3%A6
Store norske leksikon på nett. S.v. “Slindebjørka”. Besøkt 10.09.2018. https://snl.no/Slindebjørka
Østby, Leif. Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo: Gyldendal, 1982.
Hofmann, Werner. Caspar David Friedrich. London: Thames & Hudson Ltd, 2000.