Slindebirken
Innhold
Motivbeskrivelse
Fearnleys Slindebirken viser et monumentalt bjørketre som står i et vakkert, typisk norsk landskap med fjord og fjell.
Bildets forgrunn og mellomgrunn er lagt i skygge og malt i duse bruntoner. I bildets forgrunn ser man en strå- og gresslagt bakke med flere store steiner som er plassert helt foran og midt i bildet. Vegetasjonen i forgrunnen er detaljert fremstilt. Bakken fører ned til bjørketreet, som er plassert på en stor haug nede ved fjorden. Bjørketreet, samt haugen den står på og det stille vannet, er plassert i bildets mellomgrunn.
Litt bakover og på høyre siden av treet, altså på sørvestsiden, ligger det en liten bygning der det kommer røyk ut av pipen. Ved siden av bygningen ligger det en strand som strekker seg i en konkav bue mot treet, der vi også kan se tre båter som er trukket opp på stranden. På høyre side av haugen er det plassert to grønne busker på vei bort til den tidligere nevnte stranden med båtene. På venstre side av haugen, nederst i venstre hjørne av bildet, ser vi også en liten strand.
Bak treet ligger fjorden, og vi ser bare små krusninger på vannet, noe som betyr at det er en stille kveld nesten uten vind. Bak odden med huset til høyre på bildet, ser vi at fjorden fortsetter mot høyre. Bak fjorden, i bildets forgrunn, ligger det en fjellrekke som er malt mørk med masse skygger, uten detaljer. Øverst i bildet, over fjellet, ser vi himmelen, som har en del mørke skyer på venstresiden, men som lysner mer og mer opp jo lenger mot solnedgangen, som befinner seg på høyre side, vi beveger oss.
Treet er stort, svært stort til bjørk å være. Ettersom treet ligger i skygge og sees i silhuett mot den lyssterke himmelen, understrekes formen og størrelsen på treet desto mer. Videre ser treet ut til å ha felt av en del blader, noe som tyder på at Fearnley har ment å male et høstlandskap. Kronen på bjørken er like bred som den er høy.
Formale virkemidler
Farge og lys
Skissen og andre versjoner av verket
Motivbetydning
Slindebjørka
Verket har fått sin tittel fra tilnavnet til bjørketreet som framstilles i maleriet.
Bjørka sto ved gården Slinde på nordsiden av Sognefjorden i Norge og fikk etterhvert kulturhistorisk betydning. Slindebjørka ble et populært motiv blant malere på begynnelsen av 1800-tallet, og dikteren Johan Sebastian Welhaven skrev også et dikt om treet;
Ved Sognefjorden paa gaarden Slinde,
der er den stolteste birk at finde.[2]
Det hevdes at treet vokste på en gammel gravhaug fra norrøn tid og ble ansett som et hellig tre.[3] I tillegg var beliggenheten attraktiv med fjorden og de norske fjellene i bakgrunnen.Fearnley besøkte gården for første gang i 1826.[4] Også kunstnerne J.C.Dahl og Johannes Flintoe besøkte Slinde for å male det samme motivet. Likevel er Fearnleys versjon det mest kjente i dag. Treet blåste ned i 1874. [5]
Skikkelsene
Kontekst
Samtiden
I første halvdel av 1800-tallets Europa var det spesielt to elementer som preget kunsten, det romantiske og det nasjonale.
Sjanger
Referanser
- ↑ Østby, Leif. Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo: Gyldendal, 1982, 62.
- ↑ Norske dikt på nett. Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven. Besøkt 10.09.2018 http://dikt.org/Det_fredede_tr%C3%A6
- ↑ Østby, Den store tradisjon, 51.
- ↑ [1] Østby, Den store tradisjon, 60.
- ↑ [1] Store norske leksikon på nett. S.v. “Slindebjørka”.
Eksterne lenker
Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009
Norske dikt på nett. Det fredede træ av Johan Sebastian Welhaven. Besøkt 10.09.2018 http://dikt.org/Det_fredede_tr%C3%A6
Store norske leksikon på nett. S.v. “Slindebjørka”. Besøkt 10.09.2018. https://snl.no/Slindebjørka
Østby, Leif. Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo: Gyldendal, 1982.
Hofmann, Werner. Caspar David Friedrich. London: Thames & Hudson Ltd, 2000.