Fisketorvet

Formalanalyse

Maleriets komposisjon består av dikotom ironi av ville rette linjer mot den kjølige og varme fargebruken, vel bekreftende av samtidens holdninger i det moderne samfunnet. Maleren lener seg på koloristisk fargebruk¹, ved bruk av rene, sterke, ubearbeidede friske sorbet-lignende farger for et mer selvstendig uttrykk. Det er slik at maleren prøver tydelig å aksentuere² fargene gul, rød, oransje, blått og grønt jevnt over i de rette vinklede og mørke konturene. Liknende den spanske kunstneren Picasso, lener Storsteins maleriske talent seg på bruken av klare, sterke fargers grenseløse buede konturlinjer. Detaljene³ er herav gjennomtenkte og bekrefter bildets gjennomførte budskap i harmoni til dets ambiente⁴. Lokalfargene på de arkitektoniske byggverkene er nøytrale, selv om de kan være gule, gylne i tonen eller brune av forskjellige valører⁵. Det er en sen ettermiddag, men det spiller mykt sollys gjennom forskjellige deler av byen. Det livlige spillet av skygge og lys spiller rikelig frem både kalde og varme fargenyanser på tak og husvegger. Fargene på de arkitektoniske byggverkene er stort sett nøytrale⁶ med mye grå- og bruntoner, men brutte⁷ ved at de er tilført kulør eller lyshet i tonen, slik at fargene enten dempes eller forsterkes. Selv om det er en del bruk av varme farger⁸ som ligger i den røde eller gulrøde delen av fargespekteret med brune, røde eller gule undertoner og kalde farger⁹ fra den blå delen av fargespekteret med et fjernere uttrykk enn de varme fargene av blågrønne og blåfiolette undertoner. Kunstneren uthever en forskyvning i figuren til høyre for bildet og for midtfigurens høyre arm. Storstein er mye opptatt av form, farger og komposisjonell enhet, men ønsker å bevare et individualistisk særpreg hos figurene i bildet¹⁰. De duse pastellfargene, er et produkt av tilført hvitt i kalde eller varme farger for disse duse kremaktige fargene¹¹. Det er så og si fargebruken som definerer maleriet og bekrefter bevegelsene. Maleren bruker en kombinasjon av lineære¹² og maleriske metoder. Komposisjon, forrang og perspektiv med fokus på klare tydelige linjer og konturer samt flatevirkninger. Dette betyr at den fysiske formen ikke er forskjønnet¹³, altså at innholdet ikke er poetisert¹⁴.

Litteratur

Mørstad, Erik. Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1996.

Malmanger, Magne. Kunsten og det Skjønne. Oslo: Aschehoug & Co, 2000.

Ødegård, Åse. Aage Storstein: en billedbygger i norsk kunst. Oslo: Bonytt A.S., 1992.

Referanser

Aage Storstein, Fisketorvet, 1934. Olje på lerret, 205 x 265 cm. Foto: Nasjonalmuseet. © Storstein, Aage/BONO

¹Mørstad, Malerileksikon, 151.

²Mørstad, Malerileksikon, 14.

³Mørstad, Malerileksikon, 64.

⁴Mørstad, Malerileksikon, 21.

⁵Mørstad, Malerileksikon, 308.

⁶Mørstad, Malerileksikon, 211.

⁷Mørstad, Malerileksikon, 49.

⁸Mørstad, Malerileksikon, 309.

⁹Mørstad, Malerileksikon, 143.

¹⁰Ødegård. Aage Storstein, 47.

¹¹Mørstad, Malerileksikon, 224.

¹²Mørstad, Malerileksikon, 186.

¹³Malmanger, Kunsten og det Skjønne, 32-44.

¹⁴Mørstad, Malerileksikon, 128.