Opptrekkende uvær
Opptrekkende uvær ble malt av Halfdan egedius, sommeren 1896. Verket er malt med olje på lerret, og har målene 63,5x79,5 og en dybde på 2,5 cm. Maleriet befinner seg på nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.
Halfdan Egedius (f. Johnsen) var en norsk maler og tegner. Han ble født 5. mai, 1877 i Drammen, og vokste opp i Kristiania (dagens Oslo). Egedius døde bare 21 år gammel 2. februar 1999. I løpet av sitt korte liv rakk han å produsere flere av den norske kunsthistoriens viktigste verk, deriblant "Opptrekkende uvær", 1896. I tillegg illustrerte han også flere av Snorre Sturlasons kongesager, i Wereskiold-stil. Verkene hans finnes i dag i blant annet Nationalmuseets samlinger i Oslo, Rasmus Meyers samlinger i Bergen, og ved Nationalmuseet i Stockholm.
Innhold
Bakgrunn
Sivert
Motiv
Motivet i maleriet viser et naturlandskap i Telemark, hvor en storm er på veg inn fra øverste venstre hjørnet. Maleriet består av himmel og fjell i bakgrunn, og i forgrunn er det et større området med skog og mark. Bildet har en høy horisontlinje, da himmelen og fjellene dekker under halvparten av bilde. To hester, en hvit og en svart, er plasser i nedre venstre hjørnet. Den hvite hesten løper bak den svarte på vei inn mot skogen. I den høyre nedre hjørnet er det illustrert buskvekster med røde frukt eller blomster. Forbi buskvekstene er det en symbiose av trær og naturvekst som forsvinner inn mot horisonten til fjellene. Buskene og trærne har forskjellige toner av grønn, og noen av trærne har et svakt omriss. I bakgrunnen og øverste del av bildet, ligger det et mørkt fjell. Den mørkeste delen av himmelen har nærmest samme farge som fjellet, og de to smelter i ett. I øverste høyre hjørne lyser en skjult lyskilde opp deler av landskapet, og fugler trekker over himmelen. Alle dyrene beveger seg i en fart, diagonalt fra nederst i venstre hjørne, opp mot øverst til høyre.
Formalanalyse
Simone
Innhold
Maleriet 'Opptrekkende uvær' fanger et Telemark-landskap i forventning av en kommende storm. De dominerende mørke fargene fra stormen formidler et nært forestående kaos, men innslag av varmere fargetoner fra solen antyder likevel et glimt av håp. Kunstverket reflekterer en tydelig følelsesmessig dybde og viser tydelig kunstnerens opplevelse av en storm, samt hans påvirkninger fra blant annet symbolisme og naturalisme, som “alt [svirret] rundt i [hans] hjerne”.[1] Det bærer i seg en hyllest til både naturens skjønnhet og menneskets skrøpelige vesen i møte med den. På et vis får betrakteren lyst til å rømme fra stormens mørke, samtidig som en lett kan la seg bergta av Telemarks mystiske landskap. Egedius, kjent for sin tidlige interesse for dyrestudier, inkluderer hester som fremtredende fokuspunkter i maleriet.[2] En nøye analyse avslører subtile detaljer, som for eksempel et tredje delikat skissert hestemotiv, som kan antyde gjentatte refleksjoner og omarbeidelser fra Egedius under maleprosessen. Da kunstneren selv meddelte at han var opptatt med “at komme til klarhet over sig selv”, kan kanskje denne tredje hesten fungere som et symbol på Egedius selv.[3]
Kontekstualisering
Iben
Litteratur
- Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det norske samlaget, 1998.
- Parmann, Øystein. Halfdan Egedius: Liv og verk. Oslo: Dreyer, 1979 - https://www.nb.no/items/ac6245d9bb4bf463aa15b51ee01cba06?page=161
