Rapp deg, Grane, min traver
Skulpturen ble kjøpt inn av Universitetet i Oslo i 1981, og har siden den gang stått ute på Blindern.[2] Den er idag plassert nordvest for Georg Sverdrups hus. Dimensjonene er hendholdsvis 200cm i høyden, 60cm i bredden og 70 cm i dybden.[3]
Motiv- og formalanalyse
Skulpturen er figurativ, og det er tydelig at den fremstiller et menneske. Høyre arm henger ned langs midjen, mens den venstre er hevet. Bena er spredt og knærne er bøyde innover. Hendene er overproporsjonerte uten særlige detaljer, mens hodet, også uten særlige detaljer, står mer i proporsjonal overensstemmelse med den øvrige kroppen. Håret er formet som en hjelm, og klærne fremstår slitte.
De spredte bena og noe bøyde knærne skaper spenning i skulpturen. Det stiger en diagonal akse i vridningen i kroppen fra høyre fot og ut i venstre arm. Denne aksen påpeker asymmetrien i kunstverket; de positive og negative volumene. De negative volumene som dannes mellom knærne og på venstre side under armen skaper bevegelse og åpenhet i komposisjonen. Positivt volum dominerer på høyre side, og bidrar til at skulpturen oppfattes mer stabil.
August Rodin, en fremtredende representant for impresjonistisk skulptur, som har stor innflytelse på Sundbyes utførelse, tenkte på lys som kilden til avsløringen av en gjenstands form.[4] Rapp deg, Grane, min travers plassering i friluft muliggjør en slik avsløring, som avhengig av tid på døgnet, vil gi seg til kjenne ulikt for betrakteren. Det er mulig å tenke seg at disse ulike inntrykkene vi får av skulpturen i løpet av et døgn kan knyttes opp mot Gynts foranderlige sjeleliv. Dessuten utspiller det seg en dramatisk effekt når dagslyset leker seg der overflaten bukker og folder seg inn og ut.
Behandlingen av bronseskulpturen, som originalt var gjort i leire, ser man tegn på fingeravtrykk i utformingene. I tillegg til en slik sensuell teknikk, har Sundbye også tatt til bruk uferdige, hardere teknikker introdusert av store moderne skulptører som Auguste Rodin, der bruk av øks og kniv kommer i god harmoni med ikonografien.[5]
Ikonografi
Sundbye henter ofte temaer fra teater og ballett til sine verk.[6] Gjennom bronseskulptur fanger hun øyeblikk fra disse stykkene. Selve skulpturens positur forteller mye vi kan knytte opp mot verkets originale tittel Rapp deg, Grane, min traver som er et sitat hentet fra Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt. I scenen sitatet utspiller seg ligger mor Åse for døden og Gynt forteller moren sin en aller siste skrøne hvor han rir over fjorden med henne på hesten sin Grane; en siste skrøne som gir henne håp om en lykkelig slutt i Soria Moria slott. Venstre arms positur kan tolkes som at Gynt tviholder fast til Grane en kald vinterdag, eller i det minste at han gestikulerer det verbale budskapet. Det er på Grane Gynt reiser langt avsted i drømmene sine, og denne fiktive bevegelsen er visuelt tilstede i skulpturen der den hevede armen skaper bevegelse og dynamikk i komposisjonen.
