Fyr på den norske kyst

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017.

Peder Balke, Fyr på den norske kyst, ca 1855. Olje på lerret oppklebet på lamellplate, 58,5 x 70,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

En forløper for modernismen?

Peder Balke oppnådde lite anerkjennelse i sin samtid, og han var nærmest glemt helt til en utstilling i Kunstnernes hus 150 år etter hans fødsel. I løpet av de siste årene har han fått ny oppmerksomhet gjennom utstillinger både innenlands og utenlands. Det begynte med utstillingen i Nordnorsk kunstsenter i Tromsø i 2014: Peder Balke: Visjon og revolusjon. 14.6. 2014 – 12.10. 2014. Denne ble fulgt opp av en utstilling ved National Gallery i London høsten 2014. Seinest i 2017 var det en utstilling på The Metropolitan Museum of Art, New York. Utstillerne presenterer han som en av våre mest originale malere som var langt forut for sin tid: "..one of the most innovative painters at the moment the Romantic era gave way to the Modern. To depict the sublime landscape of his native Norway, he invented a highly experimental technique."

Hva er så "nytt" og "moderne"ved Fyr ved den norske kyst? Balke tar det sublime hos sine romantiske samtidige et steg videre ved å forenkle motiv og fargebruk, og han forsterker dermed inntrykket av den majestetiske naturen. Gunnar Danbolt omtaler fargebruken slik: "Ved å ta bort alt som kunne redusere verknaden, både detaljar og fargar, fekk Balke heile merksemda konsentrert om skyene og havet og den tynne hinna av forsvar som menneska har bygd seg." Kontrastene blir dermed sterkere og mer intense hos Balke fordi han i stor grad ofrer farger. Når han går langt i forenklingen, nærmer han seg abstraksjonen.

Balke laget utallige framstillinger av samme motiv. Det finnes det tusenvis av bilder, men bare noen få er vist til publikum. Dette fokuset på samme motiv, men sett i forskjellig vær og lys, minner om Monet og impresjonistene. Fyr på den norske kyst gir ikke en naturalistisk gjengivelse av fyret eller av kysten ved Vardø.  En naturalistisk og topografisk gjengivelse er ikke viktig, det som fascinerte er villskapen og de suggererende kreftene i naturen ved havet, og særlig vekslingene i lyset. Det er stemningen som males, ikke naturens detaljer. Også malerteknikken peker framover. Balke jobber med lerretet, av og til med svamp, med kniv, med pensel, av og til med fingeren, uten å skjule sporene fra den aktive malerens, "acting on the canvas, letting nature interfere in the Nordic modernist tradition."

I mangel på anerkjennelse i sin samtid sluttet Balke å male og engasjerte seg i stedet sosial boligbygging i Kristiania. Vi aner en sterk gjennomføringskraft hos denne mannen som gikk Norge på tvers, ja, faktisk også strekningen Oslo – Stockholm, for å hente inspirasjon og motiver til sine nyskapende bilder.