U.T. (4)

Bertil Greging, U.T. (4), 2015. Akryl på lerret. Foto: UiO Kunstsamling.

U.T. (4), akryl på lerret, er malt av den norske samtidskunstneren Bertil Greging. Det ble laget i 2015, og måler 80 x 60 cm. Verket er ett av en serie på 16 malerier som Greging malte til en utstilling i Kunstnerforbundet. Kunstverket er nå en del av en offentlig kunstsamling som tilhører Universitetet i Oslo (UiO). Det ble kjøpt inn av kurator for kunstsamlingen ved UiO i desember 2015, som ble foretatt i forbindelse med et oppussingsprosjekt.

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2018.

Formalanalyse

Med sine ensfargede flater synes bildet i utgangspunktet å være uten noen romvirkning, men to elementer forstyrrer den flate effekten. Det ene er fargebruken. Det gule og sorte trer fram som et faresignal mot en roligere bakgrunn. Den andre er mangelen på hvit skillelinje mellom det gule og det sorte feltet. Dette bidrar til at de to feltene oppfattes som én form, et eget rom inne i flaten. Dessuten skapes det usikkerhet om overlapping i øverste høyre hjørne av det sorte feltet, som er det eneste punktet hvor den hvite linjen ikke strekker seg helt ut til innrammingen. Det sorte og gule feltet blir dermed det viktigste spenningsskapende elementet i en komposisjon som reiser spørsmål om opplevelsen av flate og dybde.

Kontekstualisering

En kunstner i stadig utvikling

Serien var ment å henge samlet på en hel vegg, fire og fire, men bildene også kan fungere som enkeltverk. Serien på seksten oppstå på bakgrunn av forarbeider i form av skisser på små ark, hvor fokuset lå i komposisjonene. Der det ene bildet formet det andre, deretter malte han dem over på lerret.

Det er overhode ikke alltid at Greging går for det helt nonfigurative, slik som i dette verket. Man kan ofte helt eller delvis se tegn av figurasjon i Greging sin kunst. Dette kan vises eksempelvis i og . som står i sterk kontrast til det aktuelle verket uten tittel. Dette er også utrykket i denne artikkelen fra Aftenposten.

"Linjer, flater og former har en viss selvstendighet i Grerings bilder. Samtidig skaper de klare assosiasjoner til for eksempel ansikter eller hus. I noen av bildene er denne figurasjonen er uttalt, som for eksempel i "Uten tittel" … der en enkel arkitektonisk bue og dens skyggespill danner grunnlaget for både et ansikt med øyne og munn og et slags lysende platå."

Greging har selv en for innenfor flere ulike stilarter, og betrakter seg for å være "den kunstneren som har flest utrykk i Norge".

I Gregings utstillinger organiserer han verkene sine slik at det ukontrollerte og det kontrollerte møtes, der de ekspressive verkene er satt opp mot de geometriske og minimalistiske verkene for å skape balanse i komposisjonen og lage et mer fullstendig utrykk. Dette er et såpass gjennomgående fenomen for Greging sine utstillinger at man blir overasket hvis noe annet er tilfelle, slik som på utstillingen "strekhoder" på GAD i april 2009.

"Utstillingen er urovekkende homogen, for første gang kan man faktisk se at det er den samme kunstneren som har laget alle verk i utstillingen. Det gjør det ikke mindre sprikende og ujevnt, men setter - kanskje for første gang - dette særtrekket i system."

Bildegalleri

• 
• 

Bibliografi

Sandberg, Lotte. «Tvetydige bilder kunst.» Aftenposten. 17.03.1999.

Olsson, Tommy. «Mannen med koden.» Morgenbladet. 03.04.2009.