Foss i nedre Telemark
(generelt/innledning)
Innhold
Motivbeskrivelse
(motivbeskrivelse - førsteinntrykk)
Fomale virkemidler
(fargebruk, lys/skygge, etc)
Verket i sin samtid: nasjonalromantikken
(Nasjonalromantiske trekk i maleriet)
Akademiet i Düsseldorf
Tolkning
Ettersom Foss i nedre Telemark er malt samme år Cappelen døde altfor ung av kreft, kan vi være tilbøyelige til å tolke den døende og råtnende naturen som et bilde på kunstnerens egen psyke - sykdom, smerte og forespeiling om død. Dette er dog lite sannsynlig, av flere grunner. Kunst som selvuttrykk ble ikke praktisert blant akademistene på Düsseldorfskolen, og Cappelen var dessuten ikke arbeidsdyktig da symptomene i sykdommen var mest fremtredende mot slutten av hans liv.[1] Cappelen virket heller ikke til å være en tungsindig mann, tvert i mot fremstår han som et positivt og levende menneske med en stor forkjærlighet for alt naturen - ikke bare det idealiserte, levende og vakre. Dette kommer frem i brev hvor han skriver at han "fråtser i Nordenvind og Solskin og gode, store furuer til Morgen, Middags og Aftensmad" og "syndede med Myrhuller og raadne stammer og andet Griseri og Søle."[2]
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie - frå vikingtida til i dag. Oslo: det norske samlaget, 2009.
Malmanger, Magne. August Cappelen. Oslo: Messel forlag a/s, 1997.
Norsk kunstnerleksikon, s.v. "August Cappelen".
