Dyre Vaa

Dyre Vaa (19.januar 1903 - 11.mai 1980) var norsk bildehugger og maler. Han ble født og oppvokst i Kviteseid. Vaa gikk på Kunstakademiet i årene 1920-22 hos professor Wilhelm Rasmussen. Han dro senere på mange studiereiser til blant annet Italia, Frankrike, Hellas og Spania. Han blir regnet som en av norske viktigste bildehuggere og har vunnet flere konkurranser enn noen annet norsk bildehugger. Dyre Vaa debuterte på Høstutstillingen i 1925 med portretthodet Ivar Tveitan. Verket ble senere innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Som ung mann ble han inspirert av den store europeisk tradisjon, nemlig den nye franske klassiske skulptur.

Dyre Vaa var aktivt i debatten om klassisk figurativ skulptur i forhold til moderne nonfigurativ - formulert i skriftet Kunst eller? - han syntes ikke noe om 'døgnsfluestilen'. Noe av det verste han hadde sett var Picassos (1881-1937) utstilling av egen keramikk, og et verk av Tinguely (1925-1991), som han mente så ut som to utslitte skrivemaskiner som hoppet på trampoline, men han så opp til Vigeland og Rodin.

Senere i livet ble han påvirket av romantikken og impresjonisme. Han begynte å forme sine skulpturer i en løs, urolig og åpen stil. På denne måten trekker han seg fra tradisjonelle krav til skulptur han var med å formulere tidligere. Det skifte er synlig i blant annet Svanefontenen i Borggården, Oslo Rådhus.

Man kan dele Dyre Vaas produksjoner i tre perioder. I den første perioden ble han interessert i stil, i den andre i liv og i den tredje prøvde han å kombinere disse to.