God dag, Død

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 30. okt. 2018 kl. 13:57 av Maritbkv@uio.no (diskusjon | bidrag) (Sjølie og den abstrakte ekspresjonismen)

Hopp til: navigasjon, søk
Ole Sjølie, God dag, Død, 1972. Olje på lerret. Foto: UiO.

Motiv

“God dag, Død” er et vertikalt nonfigurativt oljemaleri på tre, som måler tre meter i høyden og to meter i bredden. Senteret av maleriet består av to hovedformer, som begge skiller seg fra bakgrunnen. Hoved objektet ser ut til å være en stein delt opp i to, hvor den nederste delen er fast og den øverste flyter i midt i bildet. Dette skaper en dynamikk i bildet. Kantene i bildet gir et organisk utrykk, men markeres av diskontinuerlige svarte linjer. Fra rektangelet til sirkelen strekker det seg  enda to tykke, svarte linjer, men formene forblir adskilt. Det som kan karakteriseres som bakgrunnen i maleriet er preget av en hvitfarge iblandet grønne og grålige toner. De to geometriske formene er også i all hovedsak hvite, men de fremstår som noe røffere grunnet de svarte og røde flekkene som blander seg med hvitfargen. Maleriet er malerisk med tydelig impasto, og er bygd opp av grove penselstrøk i nyanser av hvit, med innslag av grønt, sort og rustrødt. De grove penselstrøkene gir maleriet en grov kvalitet som nesten ligner stein. 

Teknikk

Tema og symbolikk

Sjølie og den abstrakte ekspresjonismen

Selv om de kunsthistoriske kategoriene ble for trange for Sjølie, finnes det likevel viktige likheter mellom det han malte og den abstrakte ekspresjonismen, hvilket gjør seg synlig i både form og innhold i God dag, Død. Den abstrakte ekspresjonismen oppstod i USA på 1940-tallet, da behovet for å utvikle nye uttrykk for menneskelige erfaringer etter andre verdenskrig, meldte seg. Det abstrakte maleriet gir ingen detaljert avbildning av det kunstneren har observert, men er heller en abstrahert og forenklet versjon av virkeligheten. I det abstrakte maleriet vektlegges derfor de formale virkemidlene fremfor de innholdsmessige. Den abstrakte ekspresjonismen er blant annet karakterisert ved sine enorme formater, eksistensielle temaer, forenklede former og bruk av formale virkemidler til å fremme et budskap.[1]
  1. Mørstad, Malerileksikon, 7