Tverrsnitt
Tverrsnitt er en installasjon laget av Haugen/Zohar arkitekter og Espen Bærheim for det nye tilbygget til Domus Medica - det medisinske fakultetet. I 2008 vant de oppdraget "hvordan kan form og materiale fremheve biomedisinsk forskning?", som ble utlyst av KORO (Kunst i offentlig rom).[1] Verket ble oppført i 2013, da det nye tilbygget sto ferdig.[1]
Innhold
Beskrivelse
Tverrsnitt er en nonfigurativ installasjon på 7x2,6 meter.[1] Den består av 40 gjennomsiktige polykarbonat-plater, holdt sammen av en like lang ryggsøyle av treskiver.[1] Søylen er ujevn i formen, og kan minne om en ryggrad. I søylen er det festet lys, som gir en blålilla farge mot platene. Platene har en ujevn oval form, og er i forskjellige størrelser. Platene blir større og større frem til to tredjedeler av verket, før de minskes igjen. Verket er ikke symmetrisk.
På platene er det rekker med uthullinger. To av rekkene er plassert på nedre del av platene, og en i øvre. De øverste hullene er i mindre størrelse enn de nedre. Hullene etter hverandre danner samme form som verket.
Formalanalyse
Tverrsnitt peker i sin helhet til kroppslige referanser. Installasjonens organiske form kan minne om et slags legeme. Den ser myk, og nesten svevende ut, men materialene er harde. Sett fra øverst i trappa og ned mot hallen, henger den omtrent i øyehøyde. Den er gjennomsiktig, nærmest tåkete og mørkeblå, sett fra denne vinkelen. Den ser ut som en loddrett, oval skygge, med en kjerne øverst fra ryggsøylen som strekker seg innover. Mellom skyggene reflekteres lys fra vinduer og lamper oppover i etasjene som skaper lysspill.
Følger man verket med øynene mens man går ned trappa og ned i hallen strekker skygger seg ut i det som kan minne om en kokong-lignende skapning. Snittflatene skaper flere lag, og hullene i noen av platene skaper liv mellom lagene.
Sett fra andre etasje på andre siden av bygget, skrått ovenfra med litt avstand, hvor det naturlige lyset slipper til forfra kan den ligne en gigantisk dråpe. Glassaktig og lys med ulike refleksjoner utenfra som gress og vei.
Kunstverket har en optisk funksjon og fremstår dynamisk ut i fra hvilken vinkel man ser den fra. Alt i alt indikerer verket i stor grad referanser til naturen og organismene som lever i den. Samtidig som den forsterker arkitekturen og reflekterer omgivelsene.[1]
Plassering og Kontekst
Tolkning
Bildegalleri
Referanser
Bibliografi
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 HZA. "Section." Hentet 30.10.18 fra https://www.hza.no/section
