Henrik Sørensen
Fondvegg i sentralhall
© H.Sørensen/BONO 2009 Foto: B.Stolpmann
|
Arbeid, administrasjon, fest malt av Henrik Sørensen. I 1937 ble det utlyst en konkurranse for den innvendige utsmykningen av Oslo Rådhus hvor Sørensen deltok.[1] Henrik Sørensens utkast Arbeid, administrasjon, fest ble innkjøpt for 4000 kr., og ble anbefalt til fondveggen i Rådhusets festsal. Juryen uttalte: Fondbildet gir i en rekke symboler og tallrike enkeltfigurer og grupper en syntese av nasjonens historie, arbeidsliv og administrasjon – folket i arbeid og i fest.(Just, Rådhuset i Oslo, Første del, Historikk 1950) Sørensens vinnerutkast ligner i hovedtrekk det endelige bildet, men 2. verdenskrig gjorde at han valgte å ha motiver fra krigen. Maleriet er sammensatt av 312 treplater (paneler), malt med oljefarger, som er satt sammen til et stykke. Bildet er montert på veggen som en fast installasjon. Han har brukt lister som er festet utenpå bildet til de tre bordene som skiller de fire horisontale feltene og det gylne midtpartiet. Dette gir en viss relieff-virkning. Størrelsen på bildet gjorde at han i 1950 hadde malt datidens største oljemaleri. Arbeid, administrasjon, fest, som han arbeidet med i årene 1938 – 1950, er hans mest kjente verk. Verket er et historisk og figurativt maleri, delt inn i 4 horisontale felt, som forteller Norges historie fra et Oslo-perspektiv, i enkle, fargerike, forståelige bilder av mennesker i forskjellige situasjoner og historiske hendelser.De to øverste horisontale linjene brytes av et gullinnrammet midtparti,med flere figurer som er større en de andre i bildet. Vi ser en stående kvinneskikkelse plassert i en lyreformet halvsirkel omkranset av to barn. Bak henne ser vi Rådhuset og Akershus festning. Til venstre for kvinnen ser vi en annan kvinne med harpe. Til høyre ser vi en sittende mann. Under disse ser vi en sittende kvinne og sittende mann som holder et barn mellom seg. Gullinnrammingen i midtpartiet er en måte å opphøye Rådhusets funksjon, familieverdiene og kulturens rolle i samfunnet på. Ved å male bordene og den lyreformede gullrammen på lister som blir montert utenpå bildet, gir det en viss relieffvirkning. Sørensens bilde er tilpasset lokalet slik at trappen til høyre i bildet blir en forlengelse av trappen i rådhuset som går opp mot bildet, på den måten inviteres vi med inn i bildet, dette gjør bildet mer åpent. Mye av Rådhusets utsmykning er laget med elementer av gull, ved å bruke gull i bildet gjør han at bildet blir en del av en helhetlig utsmykning av rådhuset. Han har malt bildet i grove, raske og tykke strøk. Det er som om han dytter penselen mot lerretet for å få teksturen i bildet. Vi ser at bildet gradvis går over fra mørke tunge farger til muntre glade farger, mens det følger utviklingen av Norge.I dette bildet viser Henrik Sørensen til fulle frem sin eminente bruk av farger, han er en utpreget kolorist. Fargene brukes slik han lærte av Matisse, i stedet for å bruke lys og skygge brukes fargekontraster. Hans noe naivistiske malestil gjør at hans avanserte fargebruk kommer til sin rett. Sørensens bilde er tidstypisk, det som er noe utypisk er at han har malt et oljemaleri i en tid hvor fresker var mest brukt og særlig til offentlig utsmykning. Som det eneste oljemaleriet i festsalen omgitt av fresker, kommer Sørensens maleri tydelig frem med sine klare voldsomme farger mens freskene stiller kledelig mer i bakgrunnen..Sørensen og Alf Rolfsen samarbeidet om utformingen taket, som binder Sørensens bilde og Rolfsens fresker sammen.
Bibliografi
|
