Den store stasjon
Den store stasjon er et oljemaleri malt på lerret av den norske kunstneren Alf Rolfsen. (Ill. 1) Verket måler 165 x 206 cm. Verket ble kjøpt i 1932 og er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.[1]
Innhold
Motivbeskrivelse
I Den store stasjon ser man en ansamling av mennesker i en travel togstasjon. Betrakteren får et innblikk i travle perronger og mennesker som enten reiser eller ankommer. Det er en platform med tre lokomotiver, to av dem er i fokus da de er i mellomgrunnen. Til venstre har vi et inngående tog og til høyre et utgående tog. Det kommer en del damp opp fra begge togene. Øverst i bildet ser man store hvelvinger og fagverk i metall i det høye taket på stasjonen som leder ut mot en lys himmel i bakgrunnen. Dette blir til lyskilden i bildet. Her møtes også forvinningslinjene til forsvinningspunktet.
Det er to vakre og velkledde kvinner i forgrunnen. Den unge damen er helt tydelig blikkfanget da hun har veldig detaljerte ansiktstrekk og et hvitt omriss, samt lyse klær og hår. Damene har en nonchalant mine, hvor den ene skuer skrått mot et par som omfavner hverandre i bakgrunnen og den andre skuer mot bakken mens hun presser frakken tett mot brystet. Det er en mann foran og en mann bak kvinnene som frakter kofferter og kasser. Denne rekken med mennesker skaper en slags linje som strekker seg fra venstre til høyre i maleriet. Arbeideren foran er kledd i hel blå dress, mens han bak kvinnene er kledd i en rustrød dress og er med i å skille forgrunnen fra mellomgrunnen sammen med et lite rekkverk og tau som står bak kvinnene.
Bak mannen i rødt følger to mindre gjenkjennelige figurer; en kvinne i hvit og en mann i okergul frakk. Dette gjør at primærfargene tar mye oppmerksomhet i maleriet. Man kan se flere uklare skikkelser i mellomgrunnen og i bakgrunnen også. Noen står og prater sammen med andre og kan se ut som de enten gjenforenes eller tar farvel.
Forstudier til Den store stasjon
Rolfsen har laget noen forstudier til Den store stasjon, blant annet en oljeskisse kalt Jernbanehall som måler 65 x 81 cm. (Ill. 2) I denne skissen ser vi den samme stasjonen som i Den store stasjon, men med et ganske annerledes utsnitt enn fra det ferdige bildet. I skissen er det et slags fugleperspektiv og et større utsnitt, som gjør at vi får et større og mer oversiktlig inntrykk av hvordan stasjonen ser ut. Her kommer også det arkitektoniske mer frem. Rolfsen har også laget en portrettstudie i pastell av kvinnen i hvit kåpe som man også ser i Den store stasjon. (Ill. 3)
Halvsyvtoget
Rolfsen har også et annet verk med lignende motiv og tema; Halvsyvtoget. (Ill. 4) Halvsyvtoget og Den store stasjon er begge kaotiske rom fulle av mennesker og det gjenspeiler hva han selv tenkte om kunsten i hans tid: "Men nå vår egen tids kunst? Den er, naturligvis - som vår egen tid selv - splittet, kaotisk, mangfoldig, og med kimer til noe nytt i seg."[2]
Perspektiv og linjer
Sirkel
Farge og lys
Kubisme
Rolfsen og kubisme
Kubistene gjengir virkeligheten som fragmenter som blir gjengitt fra flere synsvinkler samtidig (kubistisk eller pluralistisk perspektiv).[3] Rolfsen var tidlig i sin karriere opptatt av kubisme, blant annet på grunn av de arkitektoniske pregene ved stilen, samtidig som han ville beholde noe av det tradisjonelle og realistiske i bildene. "Dens [kubismen] betoning av det konstruktive, arkitektoniske, tiltrakk ham, men han ville ikke i samme grad som de rendyrkende kubister bryte med naturbildet, og slett ikke med renessansetradisjonen."[4] I Den store stasjon finner man kubistiske trekk til tross for en ellers ganske stilisert, realistisk fremstilling med dybde og perspektiv.
Geometriske former
Det rektangulære kan vi se overalt i motivet til Den store stasjon, blant annet i søyler, tog, til og med i noen av figurenes ansikter. Rolfsen oppfattet omverdenen sin som en "rektangelverden". Han går så langt at han beskriver lerretets firkantede form som det eneste menneskelige ved et bilde, og at naturen rundt ham hadde kaotiske formkomplekser. Rolfsen kunne ikke se en forbindelse mellom naturen og den firkantede verdenen.[5]
I tillegg til det rektangulære kan man se flere andre underliggende geometriske figurer i bildet som danner grunnlag for togene og figurene i bildet, "en kubisering av formene ved hjelp av kjegle, sylinder og kule."[6] Dette bygger på kunstneren Cézannes uttale om at "alle naturens former kan forenkles til kjegler, kuler og sylindere."[7] Dette ser man spesielt godt på en del av bifigurene i bildet. Det er lite detaljer malt på disse bifigurene, ofte bare en omriss. De fleste av bifigurene består kun av en sirkel eller oval til hode med en antydet kropp. Dette er spesielt tydelig på figurene i høyre ytterkant av bildet, samt i mellomgrunnen bak paret i omfavnelse. Dette understreker også en følelse av hastverk, som om dette er detaljer man ikke ville lagt merke til på en travel stasjon når man haster i vei for å rekke et tog.
Simultan fremstilling
Hvis man setter bildet i et kubistisk lys kan man argumentere for at Rolfsen har vært inspirert av en kubistisk perspektiv, av simultan fremstilling. Simultan fremstilling vil si at "samme motiv eller handling opptrer i forskjellige tids- og romforhold i samme bilde."[8] De to koffertbærerne kan være en og samme person, sett til forskjellig tidspunkt og perspektiv for å understreke en bevegelse gjennom bildet. Det samme med kvinnen i sentrum av forgrunnen, hun virker å smelte sammen med kvinnen bak og det gir inntrykk av at det er hun selv som ser bakover mot paret i omfavnelse. Hvis man fortsetter denne tankegangen kan kvinnen i dette paret i mellomgrunnen som kvinnen ser tilbake på også være den samme kvinnen som i forgrunnen, bare i et tidligere øyeblikk, kanskje er det et gammelt minne. Det kan virke som vi ser hennes minne fryst i sirkelen i bildet, mens de rundt, som arbeideren, beveger seg fort forbi. Vi får dermed en bevegelse som forteller en historie.
Rolfsen selv har kommentert om koffertbæreren at "[de gamle] forklarte en bevegelse ved å vise dens passasje fra fase til fase".[9] Danbolt skriver også angående Rolfsens Den store stasjon at "ulike figurer illustrerer de ulike fasene i handlingen".[10] Det er nettopp disse fasene av bevegelse man kan argumentere for at er vist i figurene i Den store stasjon. Man kan også se på togene på denne måten, kanskje er det samme tog som ankommer og går. Langaard tenkte også i disse baner da han skrev i sin bok om Rolfsen angående Den store stasjon at "Hovedmotivet, bæreren, lokomotivet og de to kvinnefigurer, går igjen i billedet under stadig vekslende synsvinkler. Derved er der oppstått en rotasjon i billedets handling".[11] Dette kan dermed også henvise til en variant av kubistisk perspektiv.
Kontekst
Litteraturliste
Hansen, Vibeke Waallann, Ellen J. Lerberg, and Marianne Yvenes. Nasjonalmuseet: Høydepunkter: Kunst Fra Antikken Til 1945. Oslo: Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur Og Design, 2014.
Rolfsen, Alf. Kunsten skifter ham. Oslo: Gyldendal, 1974.
Referanser
- ↑ Hansen mfl., Nasjonalmuseet: Høydepunkter: Kunst Fra Antikken Til 1945, 213.
- ↑ Rolfsen, Kunsten skifter ham, 102.
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, s.v. «kubistisk maleri», 163.
- ↑ Askeland, Alf Rolfsen: 100 års jubileum, 10.
- ↑ Rolfsen, Kunsten skifter ham, 125.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 277.
- ↑ Glambek, Om kunst i de siste 150 år: bildende kunst fra romantikk til pop, 103.
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, s.v. «simultan fremstilling», 269.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 269.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 283.
- ↑ Langaard, Alf Rolfsen, 13.
