Juninatt i haven

Nikolai Astrup, Juninatt i haven, ca. 1909. Håndkolorert fargetresnitt på papir, 312 x 413 mm. Foto: Dag Andre Ivarshøy.

Juninatt i haven, er et tresnitt med håndkolorering på papir laget av Nikolai Astrup. Bildet måler 312 cm x 413 cm og ble laget i ca. 1909. Motivet og fremgangsmåten var inspirert av japanske tresnitt, en teknikk Astrup var blant de første pionærene av i Norge. Verket har vært i Nasjonalmuseets samling siden 1973.

Verket viser et av mange beslektede motiver fra kunstnerens egen hjemby på Jølster. Typisk for Astrup er at han ofte skildrer den samme utsikten, erfart gjennom ulike psykologiske tilstander eller under påvirkning av de fire årstidene. Astrups metode er repetitiv og nyskapende på samme tid, hvor hjemstavnsmotivet stadig fungerer som en ramme for å undersøke stemninger innenfor og utenfor en selv. Biografen Øystein Loge, bruker Hans E. Kincks forfatterskap til å beskrive dette natursynet: "hvordan mennesket ved å åpne seg for naturen som omgir det, møter de store livskreftene – enten det nå er en altomfattende eros (vitalisme) eller en dyp uhygge og angst."  

Motivbeskrivelse

Juninatt i haven portretter et forenklet sommerlandskap. I forgrunnen kommer det til syne en bugnende og forseggjort hage. Til venstre i verket vokser det gule blomster, som omkranser et lite vannfall. Det vokser også ulike former for busker i landskapet og til høyre utgjør et lite område av hagen pløyd jord. Verket deles i to av et gjerde i tre. Dette utgjør også en diagonal linje gjennom motivet. På den andre siden av gjerdet fremstår naturen villere og mindre pleid av menneskehender. Gjerdet følges av en rekke med blomstrende - og furulignende trær. Bakom trærne ligger det en elv, ved foten av et fjell. Dette fjellet er grønt nederst, og går gradvis over til å få et brunskjær. Fjellet er toppet av snøflekker. Det har en avrundet form, og er alt i alt relativt dominerende i bildet. I bakgrunnen av fjellet ligger det en snødekket fjellrekke. Himmelen består primært av duse blåtoner, som noen steder tenderer til hvitt. Det er skumring, og hagen ligger i tussmørke mens blomstene og snøen på fjellene lyser opp. Verket har mange ulike grønntoner, som går igjen både i gresset, trærne og på fjellet. Det er et rent landskapsmaleri, uten en menneskeskikkelse i synet. Det eneste nærværet av menneske er den pløyde jorden og betrakteren, som observerer dette utsnittet av landskapet i skumringen.

Kontekstualisering

Astrup sees i sammenheng med den sene norske nyromantikken og gjorde seg som nevnt gjeldende innenfor bruken av japanske tresnitt. Hans gjennomgående interesse for motiver satt til hans egen hjembygd gjør han også til en provinsialist. Provinsialismen delte Astrup med kunstnere som blant annet Harald Sohlberg som også var nyromantiker og svært opptatt av å skildre den norske naturen. Både Sohlberg og Astrup skal begge ha tatt inspirasjon fra den symbolistiske og romantiske landskapsmaleren Caspar David Friedrich. Provinsialismen hadde gått fra å bli sett ned på til å bli en anerkjent kunstretning i løpet av Astrups kunstnervirke. Juninatt i haven er et klassisk eksempel på provinsiell kunst da det er Astrups hjembygd i Jølster som er avbildet slik som flere av hans andre verker.

Som kunstnerisk utdanning gikk Astrup på skole først i Christiania hos Harriet Backer i 1899, for deretter å bli elev av Christian Krohg på Académie Colarossi i Paris. I hans opphold i Paris skal han ha fattet interesse for kunstnere som Henri Matisse, Paul Gauguin og Henri Rousseau.  Sistnevnte, Rousseau, var pioner innenfor naivismen, en retning som ville ha stor innvirkning på Astrups kunstnerskap.  

Bibliografi

Loge, Øystein. Nikolai Astrup – tilhørighet og identitet. 2005. Haugar Vestfold kunstmuseum: Tønsberg.

Eksterne lenker

Nasjonalmuseet, s.v. Nikolai Astrup. 07/09/20. URL: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1973.0002

Danbolt, G., Norsk Kunsthistorie 3. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, 2009 

Kårstad Haugsbø, T., “Nikolai Astrup (1880-1928)” SFKM.no URL: https://sfkm.no/astrup-og-astruptunet/ [hentet: 13.10.2020] 

Vallier, D., “Henri Rousseau” Britannica URL: https://www.britannica.com/biography/Henri-Rousseau [hentet: 23.10.2020]