Granitt

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Granitt er et grafisk verk laget av den norske billedkunstneren Inger Sitter. Verket ble ferdigstilt i 1955, og dimensjonene er 245 x 392 mm. Det finnes i 20 eksemplarer. Verket er en del av Nasjonalmuseets samlinger, overført fra Riksgalleriet i 1988. Sitter har arbeidet med varierte former for billedkunst, som har bredt seg fra figurative oljemalerier til abstrakte trykk, slik som Granitt. Motivet i verket viser noe en ikke umiddelbart gjenkjenner, dermed kategoriseres verket som abstrakt kunst.

Granitt, som en del av hennes ouevre, var med på å skape debatten om nonfigurativ kunst i Norge på 50-tallet.
Inger Sitter, Granitt, 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Motiv og formale elementer

Granitt viser oss et motiv bestående av sorte og grå linjer og former. Formene kan minne om geometriske figurer. Verket har overlappende felt som varierer av sort og grånyanser. På venstreside av billedflaten finner vi felt der kun den kremhvite bakgrunnen er synlig på overflaten, i mens høyre side blir dominert av sorte og grå former, som fremstår massive.

Trykkteknikker

Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk (nasjonalmuseet) som Sitter tok i bruk i sin skapelsesprosess. For å skape de grånyanserte overlappingene er det teknikken akvatinnsetsning som har blitt brukt (fra rbr-rapport), som er en teknikk vel egnet til å skape gjevne trykk fra mørkegrå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. En teknikk som tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulike teknikker og vinklinger av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten (snl). Teknikken kryssgravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser.

Helt til venstre i billedflaten finner vi linjeformasjonene der de mer tydelige linje er skapt med kobberstikk, mens bruk av kryssgravering skaper skygge til de tydelige linjene. På denne måten har disse feltene en sammenheng, med sine materielle likheter.

Perspektiv og det gyldne snitt

Granitt kan sies å ha et a-perspektiv, som vil si at det er ingen åpenbar vinkel vi ser motivet fra. Likevel finner vi en størrelseskontrast gjennom det gjevne, mørke feltet på verket høyre billedflate og der mer dynamiske, nyanserte feltet på verkets venstre billedflate. Ut i fra dette fremstår den sorte massen plassert i det høyre feltet nærmere enn felte plassert til venstre som tar opp mindre bruk av billedflaten.