Granitt

Granitt er et grafisk verk laget av den norske billedkunstneren Inger Sitter. Verket ble ferdigstilt i 1955, og dimensjonene er 245 x 392 mm. Det finnes i 20 eksemplarer. Verket er en del av Nasjonalmuseets samlinger, overført fra Riksgalleriet i 1988. Sitter har arbeidet med varierte former for billedkunst, som har bredt seg fra figurative oljemalerier til abstrakte trykk, slik som Granitt. Motivet i verket viser noe en ikke umiddelbart gjenkjenner, dermed kategoriseres verket som abstrakt kunst.

Granitt, som en del av hennes ouevre, var med på å skape debatten om nonfigurativ kunst i Norge på 50-tallet.

Inger Sitter, Granitt, 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Motiv og formale elementer

Granitt viser oss et motiv bestående av sorte og grå linjer og former. Formene kan minne om geometriske figurer. Verket har overlappende felt som varierer av sort og grånyanser. På venstreside av billedflaten finner vi felt der kun den kremhvite bakgrunnen er synlig på overflaten, i mens høyre side blir dominert av sorte og grå former, som fremstår massive.

Trykkteknikker

Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk (nasjonalmuseet) som Sitter tok i bruk i sin skapelsesprosess. For å skape de grånyanserte overlappingene er det teknikken akvatinnsetsning som har blitt brukt (fra rbr-rapport), som er en teknikk vel egnet til å skape gjevne trykk fra mørkegrå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. En teknikk som tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulike teknikker og vinklinger av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten (snl). Teknikken kryssgravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser.

Helt til venstre i billedflaten finner vi linjeformasjonene der de mer tydelige linje er skapt med kobberstikk, mens bruk av kryssgravering skaper skygge til de tydelige linjene. På denne måten har disse feltene en sammenheng, med sine materielle likheter.

Perspektiv

Granitt kan sies å ha et a-perspektiv, som vil si at det er ingen åpenbar vinkel vi ser motivet fra. Likevel finner vi en størrelseskontrast gjennom det gjevne, mørke feltet på verket høyre billedflate og der mer dynamiske, nyanserte feltet på verkets venstre billedflate. Ut i fra dette fremstår den sorte massen plassert i det høyre feltet nærmere enn felte plassert til venstre som tar opp mindre bruk av billedflaten.

Det gyldne snitt

Billedflaten kan forstås å benytte seg av det gyldne snitt. Dette kan vi se ved at selv om det mørke feltet på høyre del fremstår nærmest, så er det ikke hit blikket trekkes umiddelbart. Snarere kan vi si at det er det mer dynamiske feltet plassert til venstre for den sorte massen, som fanger vår oppmerksomhet. Det er det feltet som har de mest fremtrende og overlappende valørdybdene, og har den største variasjonene av små tette streker og linje linjer som omfatter disse overlappingene. Feltet skiller seg også mest ut

Helhetskomposisjon

Ved verkets bruk av ulike dyptrykkteknikker gjør at skaper en inntrykk av transparitet og gjør at det kan virke intuitivt og tilfeldig plassert ved første øyekast. De mange linjene og strekene som varierer i form og tykkelse skaper en beveglese i motivet og et skarpt uttrykk. Dog, de skarpe linjene myknes ned grunnet de kurvede linjene. Matrialbruken skaper slik et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.

Innhold

Granitt er abstrakt verk, og dermed skaper ikke billedssrpåket et umiddelbart innhold tilgjengelig for betrakteren. Tittelen av verket er dermed sentralt for å kunne tyde verkets innhold grunnet et fravær av et figurativt motiv. Det er et tydelig hint grunnet at flere svaberg oppbygges av gerbarten granitt.

I begynnelsen av 1950 tallet var Inger Sitter sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold med svaberg, fjell og fjord i fokus. Svabergformasjoner var et gjennomgående tema.

Granitt er i utgangspunktet et skarpt og hardt bergart, men fikk et myknet utseende under istiden der overflaten ble nedslipt av isbreer. Dette blir gjenspeilet i variasjonen av myke konturene av de harde linjene.

Kunstverket har en organisk form der det heller henter detaljinspirasjonen fra naturen. Avrundningen og de overlappede strekene kan minne om mønstret som finnes i svaberg.

Blandingen av det dynamiske ved de overlappene feltene sammen med de kurvede linjene og kontrunen kan sees på som Sitters subjektive inntrykk av et k. Der havet og dets bevegelse og dynamikk spiller sammen med det rolig og konstante berget.

Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår grunnet at den inneholder de kurvede linjene dekket av de skarpe konturene. Videre, vil det perspektiviske aspektet av motivet som vi finner i overlappinger i forgrunnen av begrunnen knyttes til bergformasjoner.

Fravær av farger kan enkelt refere til gråtonene til bergarter, men kan også skape den samme kalde, nøytrale og harde inntrykket berg gir.

Kontekst

Inger Sitter og lyrisk abstraksjon

Inger Sitter (1929-2015) vokste opp i Vestfold, og begynte sin kunskarriere i en ung alder hvor hun utforsket flere ulike kunstretninger. Hennes far var styrman og hun tilbrakte mye av livet ved havet, samt de flyttet mye rundt i Europa.

I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde Granitt. Dette fikk en påvirking på hennes kunstneriske uttrykk. På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom det abstrakte og det nonfigurative. Derimot var dette skillet mer tydelig i Norge der abstraksjon tok utgangspunkt i noe konktret, mens nonfigurativ kunst hadde fokus på de konkrete formale elementene. Det vil si samspillet mellom linjer og farger og komposisjon utgjorde dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skille peker mot en retningen lyrisk abstraksjon, som hun faller under.

Sitters utgangspunk i naturen, samt vekene tolkes som et konketistisk bilde der de formale elemeneten utgjør det dynamiske på billedflaten. Året 1955, da Granitt ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i Granitt II, som ble ferdigstilt samme året.

Historisk kontekst

Nonfigurativ og kubistisk kunst fikk en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som opprørsmetode

Debatt

Brudd