Vampyr II

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Vampyr II av Edvard Munch ble påbegynt i 1895 og først ferdigstilt i år 1902. Selve motivet har Munch arbeidet med og utført i et flertall av ulike teknikker, samt utforsket og eksperimentert med i utallige skisser. I denne utgaven har kunstneren kombinert to teknikker, litografi og tresnitt. Verket er utført på papir i dimensjonene 388 x 550 mm. Bildet er per dags dato i Nasjonalmuseets eie.

Edvard Munch, Vampyr II,1895/1902. Litografi og fargetresnitt, 388 x 550 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Motivbeskrivelse

Billedmotivet rommer to figurer; en mann og en kvinne. Kvinnen i motivet omfavner mannan, som sitter krummet i ryggen og med hodet lent innover mot kvinnens bryst. Han er ikledd et mørkt stoff, mens kvinnens hud er blottet. Håret hennes er langt og bukter seg ned langs skuldrene hennes før det delvis omgir og dekker mannens hode og overkropp. Kvinnens munn er plassert mot mannens nakke. Figurene danner en stor, sort skygge som repeterer formen de utgjør som en enhet. Skyggen avgis mot en mørk og uklar bakgrunn.

Formalanalyse

Kontekst

Symbolismen

I en verden hvor industrialisering og teknologiske nyvinninger rokket ved tidligere vedtatte sannheter, var det nå flere kunstnere som søke inn mot det indre sjelelivet i et forsøk på å skape mening i en ny tilværelse. (Danbolt, 226) Kunsten hadde ikke lenger som mål å gjenskape den virkelige verden, men det var nå de subjektive følelsene som styrte kunsten til nye uttrykksformer. (Danbolt, 227) Dette tankegodset kom også Edvard Munch i kontakt med under sine utenlandsopphold i Paris og Berlin på slutten av 1800-tallet, noe som påvirket kunsten hans både formalt og innholdsmessig. (Danbolt, 230).

Stilmessig bryter Edvard Munch med idealene som ble lagt vekt på i realismen og naturalismen. Munch regnes som symbolist, og i likhet med andre symbolister ble oppmerksomheten vendt inn mot egne følelser og opplevelser for å finne inspirasjon. Symbolistene "... forlot den robuste virkelighetsskildringen og interesserte seg for det hemmelighetsfulle, uklare, det innadvendte og selvopptatte" (koefoed mfl., Tidens øye, 88) Betrakteren inviteres derfor til å tolke kunsten ut fra egne erfaringer, og Munchs verk blir et vindu inn i menneskelig psykologi fremfor en naturtro fremstilling av et øyeblikk.

Livsfrisen

Referanser


Bibliografi