Mannshode i kvinnehår

Mannshode i kvinnehår er et tresnitt av norske billedkunstner Edvard Munch. Verket ble ferdigstilt i 1896, og er i dag en del av Nasjonalmuseets samling.

Edvard Munch, Mannshode i kvinnehår, 1896 (plate). Fargetresnitt, 551 x 384 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Kontekst

Edvard Munchs opplevelse av 1890-årene var turbulent, kunnskapsrik og vekkende. Han reiste mellom Norge, Frankrike og Tyskland i håp om å finnet et publikum som forsto deg på kunsten hans. Under denne perioden møtte han mennesker som formet han som person og som kunstner. Mennesker som den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski og hans kone Dagny Juel, den svenske dramatikeren August Strindberg og etter hvert hans store kjærlighet Mathilde "Tulla" Larsen. Manns- og kvinnehode i verket har blitt gjenkjent som generaliserte portretter av Przybyszewski og Juel. Før Juel giftet seg med Przybyszewski hadde hun vært involvert med flere i gruppen i Berlin, samt Munch selv. Etter flere skandaløse utstillinger i både Paris og Berlin, begynte Munch å vende seg mot en ny type utstilling. Under perioden hans i Saint Cloud, Frankrike skriver han et manifest der han omtaler som følger; "

Det skal ikke langere males intereurer og folk som lærer og kvinner som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker - / Jeg skal male en rekke slike bilder / Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af seg som i en kirke. "

Dette sitatet beveget Munch inn i samtidens symbolisme. En retning som avfeide realismen og impresjonismens tanker, og fokuserte heller på det indre følelseslivet til mennesket og fremstilte dette gjennom symbolbruk, ekspressive farger og forenklede former og linjer. Med utgangspunkt i slike følelser utvikler Munch en frise under oppholdet sitt i Berlin. Det er under den anti-akademiske Sezession-utstillingen i Berlin i 1902 at frisen ble presentert under navnet Livsfrisen. Munch stilte ut 22 bilder som alle fremstilte temaer fra livet. De tre store temaene var kjærlighet, angst og død. Noen av hans mest kjente verk er fra Livsfrisen; Skrik (år), Vampyr (år), Ved dødssengen (år) og mange fler.

Mannshode i kvinnehår er ikke en del av Livsfrisen, men ble produsert parallelt og deler derfor mye av den samme tematikken. Hans kjente femme-fatale blir fremstilt i både Mannshode og frisen. Det er en truende, dominerende kvinne som bruker sin seksualitet for å få overtaket på mannsfiguren i bildet. Kvinnens hår som omfavner mannshodet, kan i tråd med symbolismen være et symbol på selvsikkerhet samt et behov for å vise dominans. Kan være bildet er nettopp et symbol på Munchs personlige kjærlighetsliv, hvor kvinnen stadig ble side satt til fordel for han visjoner for egen kunst og karriere.