Ver Sacrum
Kunstneriske forbilder
I tillegg til å være påvirket av sin samtid, var Salo Jæger påvirket av sine estetiske forbilder[1]. Jæger hentet inspirasjon fra både Piet Mondrian, Vasilij Kandinskij, Josef Albers og Paul Klee. Disse var tilknyttet til Bauhausskolen, og var med å utvikle omfattende farge- og formteorier rundt det abstrakte maleriet.[kilde] Salo Jæger beundret forfatter Anton Tsjekhovs arbeider som, i likhet med Jæger, tar bruk av bevissthetsstrøm-teknikker i sine arbeider.[kilde]
Ifølge Salo Jæger selv var dessuten Kandinskijs malerier og fargeteori avgjørende for hennes kunstneriske identitet.[kilde] Hun delte hans interesse for farger og intuisjon, samt hans demokratiske perspektiv på abstrakt kunst.[kilde] På 1960-tallet skulle kunsten ut der folk ferdes, i pakt med den demokratiseringen som skjedde etter andre verdenskrig.[kilde 24] Det abstrakte maleriet er gjerne i harmoni med et demokratisk syn på kunsten fordi hvem som helst kan nyte det. Ver Sacrum er et abstrakt og nonfigurativt verk som det er mulig å oppleve i øyeblikket man ser det, uten behov for historiske eller teoretiske forkunnskaper. På̊ denne måten har alle mulighet til å se la formen og fargene i dette maleriet vekke sansene.
Kunsthistorisk kontekst
Ver Sacrum kan tilskrives flere kunsthistoriske perioder og retninger. Ver Sacrum ble produsert mot slutten av 1980-tallet, en periode hvor maleren vender tilbake til utgangspunktet av sitt kunstnerisk utrykk fra 1960-årene. [kilde 18]. Jæger innledet sin karriere som modernist i 1960-årene, en periode hvor modernismen hadde en hegemonisk stilling i norsk kunst.[kilde 17]Ver Sacrum bygger derfor noe på modernismen, men også etterkrigstiden og postmodernismen. Ifølge Gunnar Danbolt var postmodernismen en periode hvor det var plass for mangfold i maleriet: «I ei tid da individet igjen blei aksentuert, var det rimeleg at målarane gjekk sine eigne vegar og ikke lét seg kanalisere inn i smalspora moteretningar.»[3] Et annet trekk ved postmodernismen var at: «Postmodernismen var […] opptatt av at fortida er nærverande […] at fortida ikkje eksisterer ein eller annan stad bak oss i tid, men finst framfor auga våre i form av nærverande tekstar, monument, måleri og skulpturar […]»[4]. I verket Ver Sacrum kan man oppleve både at Salo Jæger er fri til å lage den kunsten hun ønsker, samtidig som kunsthistoriens ligger der som et fundament.
I tillegg til konkrete kunstnere, kan Jæger også ha blitt påvirket av de fire dominerende kunststrømmingene i Finland i tiden hun studerte: en konkret geometrisk abstraksjon, en særpreget surrealisme og en figurativ og en lyrisk abstrakt språkform.[5] Maleriet kan med sine kubistiske former og figurer også sies å bygge på ideer og konsepter fra kubismen.
[1] Rajka, Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene, 128.
[3] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 462 10 Drønnen, «Fargemesteren.» Subjekt 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/
[4] Drønnen, «Fargemesteren.» Subjekt 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/
[4] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 408
[5] Sydhoff, Billedkonsten i Norden, 124.
