Ver Sacrum
Innhold
Motiv
Ver Sacrum er et nonfigurativt verk med fokus på verkets farger. Maleriet har en sterk oransjfarge som brer seg bredt utover lerrete og dominerer billedrommet.
Verket er preget av tydelige penselstrøk som skaper både struktur og dynamikk.
Formalanalyse
Kontekst
Kunstnerisk utvikling
Kunstneriske forbilder
I tillegg til å være påvirket av sin samtid, var Salo Jæger påvirket av sine estetiske forbilder.[16] Jæger hentet inspirasjon fra både Piet Mondrian, Vasilij Kandinskij, Josef Albers og Paul Klee. Disse var tilknyttet til Bauhausskolen, og var med å utvikle omfattende farge- og formteorier rundt det abstrakte maleriet.[19] Salo Jæger beundret forfatter Anton Tsjekhovs arbeider som, i likhet med Jæger, tar bruk av bevissthetsstrøm-teknikker i sine arbeider.
Ifølge Salo Jæger selv var dessuten Kandinskijs malerier og fargeteori avgjørende for hennes kunstneriske identitet.[20] Hun delte hans interesse for farger og intuisjon, samt hans demokratiske perspektiv på abstrakt kunst.[21] På 1960-tallet skulle kunsten ut der folk ferdes, i pakt med den demokratiseringen som skjedde etter andre verdenskrig.[24] Det abstrakte maleriet er gjerne i harmoni med et demokratisk syn på kunsten fordi hvem som helst kan nyte det. Ver Sacrum er et abstrakt og nonfigurativt verk som det er mulig å oppleve i øyeblikket man ser det, uten behov for historiske eller teoretiske forkunnskaper. På̊ denne måten har alle mulighet til å se la formen og fargene i dette maleriet vekke sansene.
Kunsthistorisk kontekst
Ver Sacrum kan tilskrives flere kunsthistoriske perioder og retninger. Verket ble produsert mot slutten av 1980-tallet, en periode hvor Salo Jæger vender tilbake til utgangspunktet for sitt kunstneriske utrykk fra 1960-årene. [25]. Jæger innledet sin karriere som modernist i 1960-årene, en periode hvor modernismen hadde en hegemonisk stilling i norsk kunst.[26] Ver Sacrum bygger derfor noe på modernismen, men også etterkrigstiden og postmodernismen. Ifølge Gunnar Danbolt var postmodernismen en periode hvor det ble plass til mangfold i maleriet: «I ei tid da individet igjen blei aksentuert, var det rimeleg at målarane gjekk sine eigne vegar og ikke lét seg kanalisere inn i smalspora moteretningar.»[27] Et annet trekk ved postmodernismen var i følge Danbolt at: «Postmodernismen var […] opptatt av at fortida er nærverande […] at fortida ikkje eksisterer ein eller annan stad bak oss i tid, men finst framfor auga våre i form av nærverande tekstar, monument, måleri og skulpturar […]»[28]. I Ver Sacrum kan man oppleve innslag av begge disse momentene: Salo Jæger er fri til å lage den kunsten hun ønsker, samtidig som kunsthistorien ligger der som et fundament for hennes arbeid.
Maleriet kan med sine kubistiske former og figurer sies å bygge på ideer og konsepter fra kubismen. Jæger kan også ha blitt påvirket av de fire dominerende kunststrømmingene i Finland i tiden hun studerte: en konkret geometrisk abstraksjon, en særpreget surrealisme og en figurativ og en lyrisk abstrakt språkform.[5]
[16] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 90.
[17] Rajka, Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene, 128.
[18] Drønnen, «Fargemesteren.» Subjekt 31. Januar 2017. subjekt.no/2017/01/31/subjektet-irma-salo-jaeger/
[19] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 90.
[20] Rajka, Eksperimentelle Tendenser i Norsk Billedkunst i 1960-Årene, 133.
[21] Ugelstad, Irma Salo Jæger, 91.
[24] Daehlin, Irma Salo Jæger, 44.
[25] Daehlin, Irma Salo Jæger, 80
[26] Danbolt. Norsk Kunsthistorie: Bilde og Skulptur fra Vikingtida Til i Dag, 434.
[27] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 462.
[28] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 408.
[29] Sydhoff, Billedkonsten i Norden, 124.
