Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Introduksjon av verket

Per Kleiva, Blad frå Imperialismens dagbok I, 1971. Silketrykk på papir, 597 x 596 mm. Foto: Nasjonalmuseet

Motivbeskrivelse

Per Kleiva, Blad frå Imperialismens dagbok II, 1971. Silketrykk på papir, 597 x 596 mm. Foto: Nasjonalmuseet
Per Kleiva, Blad frå Imperialismens dagbok III, 1971. Silketrykk på papir, 597 x 596 mm. Foto: Nasjonalmuseet

Formalanalyse

Innholdsanalyse (konkretiser)

Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av

Vietnamkrigen. Samtidig har verket en allmenngyldig kvalitet[1]. Skildringen av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er brennaktuell. I lys av dagens situasjon i Europa kan det være mer nærliggende å assosiere verket med den russiske imperialismen, slik den kommer til uttrykk i dagens verdensbilde som er preget av ufred. Bildet er politisk ladet med en sterk kontrast mellom det fredfulle

nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren.

Blomsterengen som vist i alle tre bildene tar den politiske debatten om

militærmaktutøvelsen tilbake til Norge og rokker ved ideen om hva som er virkelig. I

det bratte, skjeve, landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen

trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og

venter. Kleiva formidler krigens brutalitet, men uten å vise noen av krigens ofre. Selv ikke etter atombomben ser vi noen spor. Kanskje ville det bli for voldsom? Line Ulekleiv har pekt på dette fraværet av ofre i verket, og sett til den tyske kunstneren Harun Farocki som selv skildret Vietnamkrigen i sine filmer. Han har hevdet at folk ikke ville orke å ta inn over seg kunsten og dens budskap om den direkte viste følgene av atombomben[2].

På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske

budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor

den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad

frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt

popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og

gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den

amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den» (Storn 2017) beretter Willibald

Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva

var i den norske kunstscenen i sin ungdom.

Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser

hvordan USA gjennom makt forsøkte å underlegge seg andre nasjoner ved å

invadere Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen

som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas stikk til stormakten og militærvold

kommer tydelig frem i motivene. G. Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i

Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at

det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre[3]. At det

visuelle og konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir

de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om dette spesifikke,

politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt.

Kontekstualisering (GRAS/politisk kunst)

Litteratur

Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Samlaget.

Storn, Willibald. 2017. Klassekampen (09 19).

Kleiva, Per. 2005. Intervju (09 23).

Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. Per Kleiva Grafikk. Oslo: Forlaget Press.

Referanser

  1. Hovdenakk, Per Kleiva, 135.
  2. Ulekleiv, «Tre blad frå imperialismens dagbok», 124.
  3. Gunnar Danbolt, 2009, 350.