Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III
Introduksjon av verket
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
Innholdsanalyse (konkretiser)
Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av
Vietnamkrigen. Samtidig har verket en allmenngyldig kvalitet[1]. Skildringen av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er brennaktuell. I lys av dagens situasjon i Europa kan det være mer nærliggende å assosiere verket med den russiske imperialismen, slik den kommer til uttrykk i dagens verdensbilde som er preget av ufred. Bildet er politisk ladet med en sterk kontrast mellom det fredfulle
nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren.
Blomsterengen som vist i alle tre bildene tar den politiske debatten om
militærmaktutøvelsen tilbake til Norge og rokker ved ideen om hva som er virkelig. I
det bratte, skjeve, landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen
trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og
venter. Kleiva formidler krigens brutalitet, men uten å vise noen av krigens ofre. Selv ikke etter atombomben ser vi noen spor. Kanskje ville det bli for voldsom? Line Ulekleiv har pekt på dette fraværet av ofre i verket, og sett til den tyske kunstneren Harun Farocki som selv skildret Vietnamkrigen i sine filmer. Han har hevdet at folk ikke ville orke å ta inn over seg kunsten og dens budskap om den direkte viste følgene av atombomben[2].
På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske
budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor
den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad
frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt
popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og
gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den
amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den» (Storn 2017) beretter Willibald
Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva
var i den norske kunstscenen i sin ungdom.
Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser
hvordan USA gjennom makt forsøkte å underlegge seg andre nasjoner ved å
invadere Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen
som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas stikk til stormakten og militærvold
kommer tydelig frem i motivene. G. Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i
Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at
det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre[3]. At det
visuelle og konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir
de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om dette spesifikke,
politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt.
Kontekstualisering (GRAS/politisk kunst)
Litteratur
Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Samlaget.
Storn, Willibald. 2017. Klassekampen (09 19).
Kleiva, Per. 2005. Intervju (09 23).
Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. Per Kleiva Grafikk. Oslo: Forlaget Press.
