Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III

Per Kleivas Blad frå imperialismens dagbok I-III (ill. 1-3), er en serie silketrykk på papir, i tre deler. Formatene er 597 x 597 mm, med et opplag på 40 eksemplarer. Verket er datert 1971. To av seriene er i Nasjonalmuseets eie. Den ene serien ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i 1979, mens den andre ble overført fra Riksgalleriet til Museet for samtidskunst i 1988.

Per Kleiva, Blad frå Imperialismens dagbok I, 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet

Motivbeskrivelse

Per Kleiva, Blad frå Imperialismens dagbok II, 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet

Triptyket viser oss tre kvadratiske (597 x 597 mm) bilder ved siden av hverandre. Kleiva har valgt et felles motiv som bakgrunn for disse tre trykkene i form av et fredfullt landskap bestående av en blomstereng og en lyseblå himmel. Blomsterengen er idyllisk og prydet av hvite blomster på en grønn eng. Det som bryter med dette harmoniske landskapet, er utfordrende, sorte militære motiv, som er trykket over denne fredfulle bakgrunnen. Disse sorte uttrykkene er basert på tynne, enkle streker, og det kan dermed ta litt tid for en betrakter å registrere at disse motivene er forbundet med krig.

Det første bildet, nr. I, viser seks militærstøvler som marsjerer hardt, men rytmisk på skrått bildets himmel. Det andre bildet viser en rekke med åtte, sorte militære helikoptere. De er faretruende i det de flyr lavt over det harmoniske landskapet. Som om de følger en formasjon, skapes det en illusjon av at de nærmer seg betrakteren i en truende bevegelse. Det siste bilde i serien, nr. III, skiller seg fra de to forestående da hovedobjektet er trykket i hvit maling -og ikke i sort. Dette hvite trykket i bildet viser en svær røyksky bakerst i bildet. Skyen blir nesten gjennomsiktig mot den blå himmelen. Trykket er ikke svart, likevel vil nok mange påstå at dette motivet er det mest skremmende med tanken på bombens kreft til masseødeleggelse.

Per Kleiva har altså skapt et motiv gjennom å kombinere et urørt harmonisk landskap med sorte og harde bilder som assosieres med krig. Verket er figurativt, bestående av enkle former. Fargene som går igjen i landskapet er lyse, og kan minne om et bilde som har falmet i solens varme.

Per Kleiva, Blad frå Imperialismens dagbok III, 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet

Formalanalyse

Verkets teknikk er silketrykket. Inspirert av den amerikansk popkunsten var Kleiva med på å etablere silketrykket som et kunstnerisk uttrykksform i Norge på slutten av 1960-tallet. Teknikken ble opprinnelig brukt industrielt til trykking på stoff, eller til produksjon av etiketter, reklameplakater og løpesedler. I kunsten åpnet silketrykket for bruk av fotografi, avisklipp og filmstilstils, gjennom fotomontasje. Formatet ble  brukt til å fremstille dagsaktuell temaer, i enkle former, med et dokumentarisk preg. Bruken av pressefotografier ser vi også i dette verket. Kleiva har selv forklart at det var noen utklipp han hadde liggende som ble utgangspunktet for verket. Han gjenbrukte de samme fotografiske forleggene også i andre sammenhenger. Helikoptermotivet brukte han speilvendt i et ikonisk verk fra samme år, Amerikanske sommerfuglar (1971). Det samme landskapsmotivet brukte han i et tredje verk dette året, Frigjøringen (1971).

Det samme fredelige og bestandige landskapet går igjen i alle de tre delene og fungerer som en kontrast til det truende og flyktige som de marsjerende støvlene, helikopteret og eksplosjonen representerer. Gjentagelsen binder verket sammen. Opprinnelige var verket tenkt som et enkeltbilde, men for å få det til «å gå opp» utvidet Kleiva det til å bestå av tre deler. Det tredelte verket er ofte beskrevet som et triptykon, et alterbilde med midtbilde og to sidefløyer.  Harald Floor har tolket verkets triptykon-format som et virkemiddel som gir assosiasjoner til europeiske makters bruk av bærbare altere under tidlige tiders erobrinsgstokter på fjerne kontinenter. Slik blir formatet koblet til verkets budskap, og skildringen av den amerikanske krigføringen i Vietnam.

Om vi ser videre på de formale virkemidlene så har de tre trykkene det til felles at det er plassert inn krigssymbolikk i øvre del av bildene. Landskapene er de samme i den nedre delen. I det første trykket kommer de marsjerende militærstøvlene ovenfra og inn over himmelen i en diagonal linje. Det gir en følelse av at krigsmakten trenger seg inn over landskapet. I det andre bildet er det en gruppe helikoptre som flyr over landskapet. Det er et stort helikopter midt på bildet, med flere mindre helikoptre på venstre side. De ulike størrelsene og plasseringen gir en følelse av avstand og bevegelse. At helikoptrene er plassert lavt over landskapet gir samtidig en truende effekt. Krigen er i gang. I det tredje bilde er det røykskyen som er fokus i bildet. Den er midtstilt, og bruken av perspektiv gjør at det ser ut som om eksplosjonen har skjedd et stykke unna.   

Symbolikken i verket er enkel å forstå. Ved bruk av kjente motiv fra dagspressen spilte verket på allmennhetens felles hukommelse og referanser til Vietnamkrigen. De formale virkemidlene bidrog til å skape et tilgjengelig verk i dobbel forstand. Ett formspråk som var lett å forstå, ble kombinert med et stort opplag til lav pris. 

Verkets innhold og betydning

Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av Vietnamkrigen. Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser hvordan USA gjennom makt ved å invadere og forsøkte å underlegge seg Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas skildring av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er et stadig aktuelt tema i et verdensbilde preget av ufred, og er beviser at verket har en allmenngyldig kvalitet. G. Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre. At det visuelle, konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om dette spesifikke politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt.

Bildet er politisk ladet og er et antikrigsverk. Kleivas stikk til stormakten og militærvold kommer tydelig frem i motivene, og i motivet finnes det en sterk kontrast mellom det fredfulle nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren. Hvert av de tre ulike trykkene kan tolkes som forskjellige stadium av en invasjon; inntrenging, opptrapping og tilbaketrekking. Blomsterengen som vist i alle tre bildene trekker den politiske debatten om militærmaktutøvelsen tilbake til det trygge Norge og rokker vedd ideen om hva som er virkelig. I det bratte, skjeve landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og venter.

Kleiva formidler krigens brutalitet, men uten å vise noen av krigens ofre. Line Ulekleiv har påpekt fraværet av ofre i verket, og sett til den tyske kunstneren Harun Farocki som selv skildret Vietnamkrigen i sine filmer. Han har hevdet at folk ikke ville orke å ta inn over seg kunsten og dens budskap om den direkte viste følgene av atombomben.

Popkunst-inspirasjonen

På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den» beretter Willibald Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva var i den norske kunstscenen i sin ungdom.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Samlaget.

Storn, Willibald. 2017. Klassekampen (09 19).

Kleiva, Per. 2005. Intervju (09 23).

Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. Per Kleiva Grafikk. Oslo: Forlaget Press.