Magisk måne

Synnøve Anker Aurdal, Magisk måne, 1967. Bildevev i gobelinteknikk, 270 x 213 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Magisk måne (1967) er vevd av tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal (1908-2000). Teppet måler 270 x 213 cm og er vevd i gobelinteknikk . Verket inngår i Nasjonalmuseet i Oslos samling, og teppet ble ervervet i 1968, kun ett år etter at Aurdal fullførte verket.

Den magiske månen

Motivet i Magisk måne forestiller to lyse, avrundede former mot en mørk bakgrunn. Disse sirklene har ulike størrelsesforhold i bredde og lengde. Den største sirkelen er plassert øverst, og dominerer billedrommet. Den minste sirkelen er ovalformet, og ligger plassert i nedre fjerdedel av motivet. Formene er asymmetriske og bygget opp av smale horisontale striper i sjatteringer av jordnære farger, som kremhvit, lys grå og lys grønn. De to sirkulære formene brytes opp langs kanten i et slags liggende frynsemønster som mykt markerer overgangen til den mørke bakgrunnen.

Vertikalt, igjennom de to sirklene, er en grå uregelmessig søyleform. Den er vevet av metallsnorer ment for baderomspropper. Det tydeligste elementet i motivet som bærer en enkeltfarge er plassert perifert til venstre på teppet: En okergul, vertikal stripe med taggete kanter. Den går fra topp til bunn og speiler lengden til den grå søylen i midten.

Stikkord: Måne og gjenskinn i vann, naturfarger, kontraster, ulike materialer, stort verk, geometriske figurer, asymmetrisk. Si noe om bakgrunnen

Formalanalyse

Rom:

Lys:

Farge:

Materialvalg: Det er ulik kvalitet på trådene i teppet, men mesteparten er av ull fra Spelsau (Danbolt

Lyrikk som inspirasjon

Aurdal har hentet inspirasjon fra diktet Månedikt, av Harry Martinson «I skälvande nattmoln skäres väg av månens vita dublon. Nattglitter kastar den ner at kräla på sjön. Det lockar i glans och alt vill bli drømmareland. Skepp går i silvret med undran.».»

Kontekstualisering

Stikkord: Radikal modernisme i Norge på 60-tallet, Magisk måne et uttrykk for sin tid. Abstrahering av natur, impresjonisme?

Etablerte seg et skille mellom brukskunst og «tradisjonell» kunst dette tiåret. Aurdal stod i bresjen for kvinnelige kunstutøvere, særlig med sitt startpunkt innen tekstil og vev, områder tradisjonelt knyttet til hjemmet og assosiert med kvinner og dermed ikke høytstående nok for sin tid (noe i denne duren, må skrives om).

Litteratur

Fullstendig oppføring. Bruk chicagomalen.