Magisk måne

Synnøve Anker Aurdal, Magisk måne, 1967. Bildevev i gobelinteknikk, 270 x 213 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Magisk måne (1967) er vevd av tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal (1908-2000). Teppet måler 270 x 213 cm og er vevd i gobelinteknikk . Verket inngår i Nasjonalmuseet i Oslos samling, og teppet ble ervervet i 1968, kun ett år etter at Aurdal fullførte verket.

Den magiske månen

Motivet i Magisk måne forestiller to lyse, avrundede former mot en mørk bakgrunn. Disse sirklene har ulike størrelsesforhold i bredde og lengde. Den største sirkelen er plassert øverst, og dominerer billedrommet med sin størrelse. Den minste sirkelen er ovalformet, og ligger plassert i nedre fjerdedel av motivet. Formene har et geometrisk uttrykk, asymmetriske og bygget opp av smale horisontale striper i sjatteringer av jordnære farger, som kremhvit, lys grå og lys grønn. De to sirkulære formene brytes opp langs kanten i et slags liggende frynsemønster som mykt markerer overgangen til den mørke bakgrunnen.

Vertikalt, igjennom de to sirklene, er en grå uregelmessig søyleform. Den er vevet av metallsnorer ment for baderomspropper. Det tydeligste elementet i motivet som bærer en enkeltfarge er plassert perifert til venstre på teppet: En okergul, vertikal stripe med taggete kanter. Den går fra topp til bunn og speiler lengden til den grå søylen i midten.

Stikkord: Måne og gjenskinn i vann, naturfarger, kontraster, ulike materialer, stort verk, geometriske figurer, asymmetrisk. Si noe om bakgrunnen

Formalanalyse

Form og farge:

Vevnaden Magisk måne består av ulike former i ulike farger. En stor asymmetrisk, sirkellignende form i lyse, jordnære og naturalistiske nyanser som beige, krem-hvit, blek og koks-grå, blå og grønne sjatteringer er plassert på en mye mørkere bakgrunn.

Den største geometriske formen dominerer nesten hele billedrommet og har en ujevn avslutning i sirkelens ytterkanter, som mykner overgangen til den mørkere bakgrunnen.

Under ser vi en mindre form, som er mer som en sammenklemt ellipse. Denne består av flere ringer inni hverandre og likner et speilbilde av den større sirkelen ovenfor.

Teppet er i all hovedsak vevd med horisontale striper, men Aurdal har lagt inn et ganske bredt vertikalt felt, som er plassert med en liten forskyvning mot den ene siden av teppet. Denne vertikale stripen står i kontrast til de sirkulære formene som den bryter igjennom.

En gul vertikal stripe med taggete kanter, som går fra topp til bunn, speiler både formen og lengden til den grå stripen i "midten". Den gule streken som følger ytterkanten av motivet på venstre side, bringer frem de varme fargene i verket. Den trekker frem den kremhvite fargen i "månen" og bidrar til å skape en fargemessig balanse. Sammen med de to sirklene utgjør disse to vertikale feltene fire ulike geometriske uttrykk i motivet.

Bakgrunnen er bygget opp av det samme, horisontale stripemønsteret som de lysere partiene har, men her er det de mørkere fargenyansene som dominerer; koks-grått og grønnlige, rødbrune og nesten sorte nyanser mot den grå-sorte bakgrunnen.

Industrifarger

Materialvalg: Det er ulik kvalitet og tykkelse på trådene kunstneren har benyttet i denne vevnaden. Mesteparten er av ull fra spelsau (DANBOLT/TOMARIS/KILDE), m

Lys: lyskilde

Lyrikk som inspirasjon

Aurdal har hentet inspirasjon fra diktet Månedikt, av Harry Martinson «I skälvande nattmoln skäres väg av månens vita dublon. Nattglitter kastar den ner at kräla på sjön. Det lockar i glans och alt vill bli drømmareland. Skepp går i silvret med undran.».»

Kontekstualisering

Stikkord: Radikal modernisme i Norge på 60-tallet, Magisk måne et uttrykk for sin tid. Abstrahering av natur, impresjonisme?

Etablerte seg et skille mellom brukskunst og «tradisjonell» kunst dette tiåret. Aurdal stod i bresjen for kvinnelige kunstutøvere, særlig med sitt startpunkt innen tekstil og vev, områder tradisjonelt knyttet til hjemmet og assosiert med kvinner og dermed ikke høytstående nok for sin tid (noe i denne duren, må skrives om).

Litteratur

Fullstendig oppføring. Bruk chicagomalen.