Bøddelens lunsj

Bjørn Carlsen, Bøddelens lunsj, 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Bøddelens lunsj er malt av den norske kunstneren Bjørn Carlsen. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet

Motivbeskrivelse

Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.

Formalanalyse

Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet syntes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbines med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumtiserende innholdet i bildet.

Vincent Van Gogh, The Night Café, 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery

Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangle på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimasonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skittene fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementer fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskureren skjønner handlingen. Komplementer farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransj og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av Vincent Van Gogh i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.

Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøydningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealitisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubhagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumtiserende bilde med god effekt.

Innholdsanalyse

Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe". Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.

Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?

Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som Seksualsex, Kadaveret suges og Narkotisk orgasme. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.

Kontekst

I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunns kritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.  Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.  Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.

Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og post-impresjonisme, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malersett du kunne ha på ryggen. Dette gjorde det mulig å en plein air (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som istedetfor hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemisten Michel-Eugène Chevreul og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling.

Post-impresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismes ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale. Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh. l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trer som har begynt å få form, og selv fjellet serr ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kisebær ser du for eksemple fatet ovenifra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resteni bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj.

Paul Cézanne, Still Life with a Plate of Cherries, 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia

Surealism.

Inspirasjon

Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne. Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri; også i Bødlenes lunsj. Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i The bedroom (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens. Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt utrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som framviste det vonde med menneske og deres liv.

Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon. 

Litteratur

Fullstendig oppføring