Kyss
Innhold
Motivbeskrivelse
Kyss ble malt av Edvard Munch i 1892. Bildet er malt med olje på lerret og måler 73 x 92 cm. I dag henger maleriet på Nasjonalmuseet etter det ble gitt i testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Maustad i 1970[1].
I maleriet ser vi to personer som omfavner hverandre i et kyss. Mannens ansikt er rettet slik at vi ikke kan se noen ansiktstrekk, og kvinnen har et abstrakt uttrykk. Begge er ikledd mørke plagg, og skillen mellom silhuettene deres er utydelige. Personene er plassert til høyre i motivet, og de står foran et vindu med lyse gardiner. Rommet er mørkt, men lyskildene utenfor fører noe lys inn gjennom vinduet. Utenfor vinduet kan vi se en gate som fører mot en høyblokk på den andre siden. I høyblokken er de nederste vinduene belyst, og utenfor står det to skikkelser som kan minne om personer. Lyset fra vinduene treffer gaten og rommet der de to personene kysser. Foran høyblokken, og helt til venstre i motivet, står det et høyt tre. Dette er med på å dekke deler av høyblokken.
Bildet er dominert av kalde farger, men med noen innslag av varme nyanser. Vinduene fra høyblokken, vinduskarmen og hudfargen til de to personene som kysser, trekker inn varme elementer blant det ellers kalde uttrykket.
Formalanalyse
Innholdsanalyse
Kontekstualisering
Bakgrunn
I 1885 hadde Munch en affære med den gifte Milie Thaulow[2], et forhold som kom til å prege ham. Tegningene Par under gasslampe og arbeidere og Adjø, begge fra 1888/1889, er trolig inspirert av forholdet til Thaulow og starten på det som senere blir motivgruppen Kyss[3].
Ekspresjonisme
Munch dro i 1889 på en stipendreise til Paris der han gikk i lære hos León Bonnat, en realistisk maler. Munch sluttet som elev etter fire måneder[4]. Realistisk kunst kjedet Munch og han ble mer opptatt av kunst som handlet om følelser og livet. Under sitt opphold i Paris blir Munch kjent med kunstnerlivet og studerer bilder som gir ham kjenskap til ekspresjonistisk kunst[5]. Disse nye erfaringene styrker Munchs vilje til å fortsette den kunstneriske rettningen han begynte på med Det syke barn i 1885-86[6]. Ekspresjonistene brukte ekspressive farger, som vil si at fargebruken er med på å uttrykke følelsene til motivet[7]. I 1892 bodde Munch i Berlin[8]. Munch trivdes i Berlin, men ble der, som i Norge, ikke anerkjent som kunstner. Tiden i Berlin var likevell givende og Munch produserte flere av sine mest kjente verk, blandt annet Skrik, Vampyr og Madonna[9]. Munch var som sagt ekspresjonist og forut for sin tid. Han regnes som en av forløperne til ekspresjonismen sammen med store kunstnere som Vincent van Gogh[10].
Livsfrisen
Livsfrisen er en bildeserie som skulle "skildre det moderne sjeleliv"[11]. Kyss er en del av denne bildeserien. I Livsfrisen ville Munch presentere bilder med temaer som kjærlighet, tap, seksualitet, smerte, ensomhet, liv og død[12]. Han har tatt utgangspunkt i egne erfaringer og fremhevet det menneskelige med følelser og lidelser heller enn å male den ytre naturen. Danbolt skriver at man i første rekke kan tenke seg at det er kjærligheten det reflekteres over i bildeserien[13], slik passer Kyss godt tematisk inn i Livsfrisen.
Andre versjoner
Kyss fra 1895 (Nasjonalmuseet)
Kyss IV fra 1906 (Nasjonalmuseet)
Litteratur
Referanser
- ↑ Nasjonalmuseet online, s.v. "Kyss"
- ↑ Eggum, Edvard Munch, 23
- ↑ Eggum, Edvard Munch, 158-160
- ↑ Gauguin, Edvard Munch, 147
- ↑ Eggum, Edvard Munch, 61-61
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 230
- ↑ Koefoes, Ekspresjonistenes farger, 3
- ↑ Christiansen, "Munch fra A til Å", Aftenposten
- ↑ Munchmuseet, "Tidslinje over Munchs liv", Munchmuseet
- ↑ Blom, "Ekspresjonisme", SNL
- ↑ Skira, Edvard Munch 1863-1944, 132
- ↑ Nasjonalmuseet online, u. d. "Livsfrisen"
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 230
