Landet på den andre siden

Landet på den andre siden ble malt i 1990 av den norske kunstneren Kjell Erik Killi Olsen. Dette store abstrakte verket på 200 cm x 300 cm er fremstilt ved bruk av oljemaling på lerret, og eies i dag av Nasjonalmuseet i Oslo.

Motivbeskrivelse

Kjell Erik Killi Olsen, Landet på den andre siden, 1990. Olje på lerret, 200 x 300 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Landet på den andre siden er et maleri som kan tolkes på forskjellige måter da det har mange abstrakte og halv-figurative elementer. Det har ett mystisk preg over seg som fremstiller en verden som ligner på vår egen på noen måter, men det er betydelige forskjeller. I bildet kan man se fire menneskeskikkelser i ett åpent, tåkefylt landskap sammen med en fugl og ett firbent dyr. En ser raskt den turkise skikkelsen i bildet da fargen skiller seg ut. Denne befinner seg inne i noe som kan minne om en hul trestamme eller et foldet slør, malt i rosa og oransje nyanser. Nedenfor denne skikkelsen ser man den mest fremtredende figuren som er malt i oransje og gule nyanser. Lemmene til denne skikkelsen er formet som en "E" med unaturlige proporsjoner. Skikkelsen nede til høyre har ett hode men mangler resten av kroppen og tydelige ansiktstrekk. Denne svever under det gule firbente dyret. Fuglen som er til venstre for den grønne skikkelsen er hvit som glir over til rosa med ett lysegrønt nebb som peker i retning av det turkise hodet. Videre til venstre kan man se en annen skikkelse som er malt i gule nyanser og holder noe som ligner på en blomst, som man kan se flere plasser i bakgrunnen til bildet. Landskapet i bakgrunnen er abstrakt og malerisk, noe som gjør det vanskelig å definere. Fargebruken i maleriet er preget av dystre farger, spesielt maleriets bakgrunn. Den består av grålige og brune toner som danner en grov og grumsete overflate. Man kan også skimte svake glimt av oransje nyanser.

Formalanalyse

Fargebruken er preget av dystre farger. Grågrønne farger er de mest utpregende, men i kontrast er også bruk av sterk oransje, turkis og skarp rosa brukt i milde mengder. Man kan identifisere fire menneskelignende figurer, hvor kun en av den har fullkropp. Menneskefigurene har alle hodet i profil, hvor tre har hodet vendt mot venstre og en mot høyere.  Det er også en papegøye og et svevende nebbdyr lignende vesen. Den mest sentraliserte menneskefiguren er den med full kropp til  malt. Denne figuren har en usedvanlig lang arm og et kort ben, samt noe som ligner på en hale. Med andre ord har kroppen et dyrisk preg. At figurene og naturen i maleriet ligner på virkeligheten, men har en tydelig urealistisk tilnærming til den, gjør at kan definere denne stilen som et figurativt abstrahert maleri. Naturlignende former, maling som renner og dyreliv gir inntrykk at dette er en scene i en form for surrealistisk skog. Teknikken varierer mellom myke strøk og harde kanter. Han har brukt mye tekstur for i bildet, og på nært hold kan en se luftbobler og klumpete maling. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i store deler av maleriet, og dette i kombinasjon med fargevalget og den røffe teksturen gjør at bildet ser noe skittent og grumsete ut. Tåken, eller grumset gjør at man ikke kan se klart alle figurene i maleriet som kommer tilsynet. Man kan derfor anse dette som et rom, tilsynelatende uten ende. Med andre ord, et atmosfærisk perspektiv. For eksempel kan man anse det turkise hodet som at det er bak et rosa slør under domen som menneske figuren med full kropp står foran.  Dette er ikke den eneste måten å tolke motivet på. Man kan også argumentere for at dette er et rom uten noen tydelig perspektiv. Et rom hvor figurene svever uten å ha en åpenbar plassering i forhold til hverandre i et endimensjonalt rom. Teknikken ved å bruke overlapping forsterker dette inntrykket. Uten klare linjer og horisont eller bruk av skygger, blir bildet noe flatt, og motivene glir inn med omgivelsene. Bildet har en mangel på både omrisslinjer, retningslinjer og perspektivlinjer. Linjene er hovedsakelig kun brukt på motivene, samt trærne. Selv om disse trærne skaper en viss illusjon om dybde, blir denne brutt av det firbente dyret, som ser ut til å sveve fritt rundt. At man kan tolke perspektiv og rom følelsen individuelt er trolig en konsekvens av den abstraherte figurative formen som gir både referanser til virkeligheten, men også det surrealistiske. 

Kontekst

Kjell Erik Killi Olsen fikk sitt gjennombrudd iløpet av 1980-årene med sine grenseløse og unike kunst. Han har vært en sentral kunstner innen det ekspressive kunstnermiljøet i Norge, og låner ofte fra grafittikunst, kitch og bad painting. Landet på den andre siden er et ekspressivt maleri, og er inspirert av hans opphold i Brasil.

Oppholdet i Sao Paulo

Året før Killi Olsen malte Landet på den andre siden, ble han invitert til å bidra til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sao Paulo. Etter en kort visitt til Brasil bestemte han seg for å bosette seg der i de 9 innledende månedene før biennalen. Killi Olsens møte med Brasils nedbrente skoger og mishandlede urbefolkning skulle sette dype spor i ham. Dette ble inspirasjonen bak hans bidrag til kunstbiennalen, en installasjon bestående av 72 enorme statuer, sammen kalt Salamandernatten. Salamanderen fascinerte Killi Olsen da dette var dyret som hadde overlevd lengst, til tross for å være det mest sårbare, samt utrydningstruet. Salamanderen gjør også en opptreden i Landet på den andre siden i form av det firbente dyret i gult til høyre i maleriet.

Killi Olsens fargevalg er og trolig inspirert av hans inntrykk fra Brasil; "Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten. -fargene varierte fra fiolett til oker og gult". Den monotone fargebruken gir bildet en melankolsk samt beroligende effekt, til forskjell fra hans mer karakteristiske klare og noe aggressive fargebruk. Bildet kan tolkes som en visuell fremstilling av Killi Olsens indre opplevelse av Brasil som han selv beskrev som et sjokk, da det både var et paradis samt et redselskabinett. Slik kunst, malt ut ifra kunstnerens indre opplevelser av motivet versus det naturtro, klassifiseres som ekspresjonistisk.

Ekspresjonisme

Ekspresjonismen oppstod rundt 1900 og har hatt stor innflytelse siden. Innen ekspresjonismen er det kunstnerens indre følelser som råder. Naturtroe fremstillinger av motiver og omgivelser legges vekk til fordel for subjektive følelser og reaksjoner. En finner da ofte vrengte og forvridde former og skikkelser i ofte klare og ukonvensjonelle farger.

Det visuelle utrykket er ofte karakterisert av røffe malerstrøk og hint til menneskelig og kunstnerisk deltakelse. Til tross for at Killi Olsen her har valgt å bruke et noe nedstemt fargepalett, bruker han mye tekstur i bildet. På nært hold kan en se både luftbobler og klumpete maling. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i ulike deler av maleriet. Dette i kombinasjon med fargepaletten og den røffe teksturen gjør at bildet virker grumsete og noe skittent ut.

Temaer som angst, aggresjon, sorg og lidenskap er gjennomgående innen ekspresjonismen, og vanlige temaer innen Killi Olsen sin kunst. En gjenganger hos Killi Olsen er mennesker i uro, ofte med ens omgivelser, men også med en selv. Dette kommer til utrykk i form av forvridde mennesker, ofte i delvis dyreham, slik vi ser at den sentrale figuren i dette maleriet er. Menneskevesenet virker noe truet av de omringende menneskene på bakkenivå idet det selv klamrer seg fast via sine lange legemer.

Menneskeskikkelsene i bildet, samt deres omgivelser, er abstraherte. Innen ekspresjonismen former kunstneren verden etter sin egen vilje og dette har ført til en rekke ulike kunstneriske utrykk innen ekspressiv kunst. Dette har også gjort det noe vanskelig å kunne tydelig definere og klassifisere denne kunsten. Landet på den andre siden kan likevel karakteriseres som et klart ekspressivt maleri med sine abstrakte og forvridde motiver, uformelle fargebruk og følelsesladde tematikk.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag. 3. utgave. Gjøvik: Det norske samlaget, 2009.

Renberg, Ulf. Kjell Erik Killi Olsen. Trondheim: Labyrinth Press, 1992.