Frokost

Gustav Wentzel, Frokost, 1882. Olje på lerret, 101 x 137,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

(Under bearbeiding)

Katalogopplysninger

(Hedda):

Nils Gustav Wentzel (1859-1927), malte Frokost i 1882. Bildet er malt med olje på lerret, og har et rektangulær horisontalt format. Størrelseforholdet måler: 101 x 137.5 cm. Bildet be først presentert ved den første høstutstillingen i 1882, og ble i 1903 kjøpt av Nasjonalgalleriet. Det henger nå i Oslo på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Bilde er en del av den naturalistiske stilretningen som møtte mye motstand fra sin samtid. Stilretningen fikk sitt gjennombrudd i Norge i 1880-årene.

Motivbeskrivelse

(Eirin):

Motivet inneholder en kvinne og en ung gutt som sitter ved et bord i en spisestue, antakeligvis en mor og sønn. Det er dekket på til frokost. Moren, kledd i en hvit skjorte og mørk underdel, sitter delvis fremoverbøyd med en alvorlig og fokusert mine, og skjærer av et stykke brød. Gutten sitter lent over bordet med en brødskive i hånden og i den andre en kopp, den skjuler munnen og nesen hans da han drikker av den. Gutten har på seg en svart genser og en hvit skjorte som titter frem rundt hendene og kragen

På frokostbordet står det ulike gjenstander; en tekanne, en serveringsskål og et serveringsglass, en melkemugge, et serveringsfat med tre kopper og én asjett på. De er omringet av gjenstander som fotografier, maleri og et lommeur som gjenspeiler morgenstunden. Bak moren er en solid kommode i mørkt tre, der noen av skuffene er delvis åpne. Oppå kommoden står det et sminkespeil som har et lite brudd som går igjennom glasset. Veggen som vender mot betrakteren er minimalt dekorert med småbarnsklær hengende av den og en peis med kvister som knapt henger fra metallverket, og helt på toppen er det en kurv med garn oppi. Til høyre i maleriet står en seng med stripete sengeteppe på, og på veggen over sengen henger et lite maleri av et kors.

I naborommet er det et vindu med en rullegardin dratt ned. Rullegardinen har et motiv av et bylandskap og i vinduskarmen står tre potter med planter som dekker utsikten og under dem står en gammel sofa. En mannlig skikkelse sitter i en stol med ryggen til betrakteren.

Kontekstualisering

(Adelajda:)

På slutten av 1800-tallet ble realisme ansett som et sosialt mindre emne enn den typiske romantiseringen av nasjonalitet, historie og edelfolk. Dermed har realismen blitt ansett for å være en stil for meningsløse uttrykksverk (Danbolt 2018:180-181). Grunnen til at denne sjangeren har blitt kritisert ligger hovedsaklig i gjenspeilingen av menneskene under middelklassen som har utført sine daglige rutiner innen landskapet deres. Dette førte til at kunstverk har gitt et intryk av lite plass for en dypere interpretasjon av verket.

Sylvian Barnet (1926-2016) har nevnt minst to hovedinterpretasjoner av realisme; et bevegelse ledet av arbeiderklassens erfaring uten en symbolsk tilknytning til mytologi eller historie og mestring av gjengivelse av fotorealistiske detaljer (Barnet 2015:78). Det er synlig at Wentzel sine verk har begge aspekter som blit presentert i et likestillig grad.

Littratur

Referanser

alle har ansvar for at referensene skrives inn riktig